– Hva med å kalle Manshaus’ terror-motivasjon for «ekstrem kristen ideologi»? 

22. juli oppfordret statsminister Jonas Gahr Støre muslimer om å snakke høyt ut om ekstremisme. Men det har fått reaksjoner.

– 22. juli var en islamofobisk og rasistisk terrorhandling utført av en etnisk norsk mann. Likevel brukte statsministeren denne dagen, av alle dager, til å få norske muslimer til å stå skolerett for terror som nettopp var ment å ramme muslimer og minoriteter, skriver Nora Muruud i Utrop, og legger til:

– Medier og myndigheter har et stort ansvar når det kommer til å formidle et bilde som ikke bidrar til å stigmatisere minoritetsgrupper, så som muslimer. Det som er mest urovekkende er at det bevisst spilles på fordommer som antenner fremmedfiendtlighet mot muslimer. 

Les også: – Muslimske organisasjoner bruker islamofobi mot kritikk

Muruud mener at både medier og myndigheter har hatt en lav terskel for å sette merkelappen «islamistisk» på enhver voldshandling utført av en med et utenlandsk klingende navn. Dette er ikke greit, sier hun.

– I talen fra regjeringskvartalet nevnte Jonas Gahr Støre at holdningene fra terroren den 22. juli 2011 fremdeles lever, hvilket riktignok er sant. Han ber muslimer om å snakke høyt ut om ekstremisme etter skytingen som fant sted den 25. juni i år. 

– Merkelig nok er det fortsatt ikke på det rene hva gjerningsmannens motiv var, og hans religiøse ståsted forblir også uklart. 

Les også: Simen Bondevik: Jon Helgheim bør ta avstand fra muslimhat og islamofobi

Hun skriver at grunnen til at hat, rasisme og islamofobi stadig er et voksende problem i vårt samfunn, er at angrep hurtig blir stemplet som islamistisk.

Hun påpeker at kristne som gruppe ikke ble stilt til ansvar for angrepet på Al-Noor-moskeen selv om Manshaus erklærte seg som læstadiansk.

– Slik skal muslimer i sin helhet heller ikke måtte bære ansvaret for det grusomme angrepet i Oslo den 25. juni i år, avslutter Muruud. 

Imam til Resett: – Muslimer må spørre seg selv om hvorfor islamhatere skjender Koranen (+)