Muslimer ber under Eid al-Fitr foran Kul-Sharif-moskeen i Tatarstans hovedstad Kazan, en dagsreise øst for Moskva, i Russland 13. mai 2021. Illustrasjonsbilde. Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB
annonse

I årene før og etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 erklærte mange regioner seg som uavhengige stater.

Hendelsen er kjent som suverenitetsparaden. En etter en rev Sovjetunionens medlemmer seg løs fra samveldet. Det begynte i 1988 i Baltikum, og spredte seg snart til Sovjetunionens etniske republikker sør og øst for Moskva.

Noen av disse regionene, som Estland, Kasakhstan og Armenia, beholdt sin nyvunne selvstendighet. Andre, som Den tsjetsjensk-ingusjetiske sovjetrepublikk og Den tatariske sovjetrepublikk, ble derimot hentet tilbake i folden.

annonse

Kravet om selvstendighet i islamdominerte Nord-Kaukasia var sterkest i Ingusjetia og Tsjetsjenia, mens Dagestan ved Det kaspiske hav var mindre opprørske. Tsjetsjenia ble da også åsted for to blodige kriger, nemlig Den første tsjetsjenske krig 1994-1996 og deretter Den andre tsjetsjenske krig 1999-2009.

Les også: Israelsk Russland-ekspert til Resett: – En «spesiell sikkerhetsforståelse» mellom Russland og Israel i Syria (+)

Konflikten mellom Kreml og Groznyj varte til 2010, da tsjetsjenske separatister bombet stasjonene Lubjanka og Park Kultury i Moskva-metroen. Siden da har det hersket relativ stabilitet mellom Den russiske føderasjon og Republikken Tsjetsjenia, mye takket være Kremls allianse med Ramzan Kadyrov, sønn av opprørslederen Akhmad Kadyrov og siden 2007 permanent leder av Tsjetsjenia.

annonse

Langt fredeligere gikk det for seg øst for Moskva, i sovjetrepublikkene Tatarstan i Volga og Basjkortostan i Ural. Tatarstan og Basjkortostan, som også har en overveiende muslimsk befolkning, erklærte seg uavhengige i 1990 og 1992. I senere forhandlinger med Moskva gav de opp sin suverenitet i bytte mot autonomi.

Saken fortsetter.

Kul-Sharif-moskeen i Kazan, Russland. Byen er hovedstad i Republikken Tatarstan, som har en befolkning på vel 3,8 millioner, hvorav flertallet er sunni- og sekulære muslimer. Arkivbilde. Foto: Denis Tyrin / AP / NTB

I alt ble tolv regioner innvilget slikt selvstyre i bytte mot å forbli i Den russiske føderasjon, som suksederte Sovjetunionen, skriver The Moscow Times. Sammen med autonomi fulgte statsledertittelen president til regionens overhode, i motsetning til oblaster og territorier, som styres av mer statsforvaltende guvernører og ledere.

Den russiske føderasjon består av 85 føderale subjekter, vel å merke hvis annekterte Krim og Sevastopol by regnes med. De føderale subjektene fordeler seg mellom oblaster (fylker), krajer (territorier), okruger (territorier med selvstyre for urfolk) og etniske republikker. Videre har man de føderale byene Moskva, St. Petersburg og Sevastopol.

De tolv regionenes autonomi som presidentrepublikker innenfor Den russiske føderasjon var imidlertid basert på tidsbegrensede overenskomster med Kreml, og har med visse mellomrom derfor måttet fornyes.

annonse

Les også: Resetts Kasakhstan-spesial: En innføring i de foreslåtte reformene (+)

Gradvis siden 1990-årene, etter omkamper med Kreml, er republikkenes presidenter blitt nedgradert til ledere – oftest etter press fra den føderale regjeringen. Forrige gang var i 2015, da Republikken Basjkortostan mistet presidenttittelen.

Nå mister Tatarstan også presidenttittelen etter at Vladimir Putin nylig signerte en presidentukaz, eller resolusjon, om dette. Utenfor Tatarstan må republikkens overhode Rustam Minnikhanov fra 1. januar nøye seg med å omtales som leder. Deretter er Putin den eneste presidenten i Russland. Ordstyreren i regionalparlament beklager vedtaket, og sier at Minnikhanov internt vil tituleres som president frem til Tatarstans grunnlov oppdateres.

Da Republikken Tatarstan i 1990 erklærte seg uavhengig, slo dens grunnlov fast at Tatarstan var en suveren stat. Innen politisk teori betyr statssuverenitet at en stat har eller hevder enerett til å regjere over et bestemt territorium, uten andre staters overherredømme.

Saken fortsetter.

Vladimir Putin vil være presidenten, ikke bare president. Nå strippes Tatarstans president Rustam Minnikhanov (på TV-skjermen) for sin tittel. Arkivbilde. Foto: Mikhail Klimentyev / Kreml / Sputnik / AP / NTB

Tapet er kanskje slutten på Tatarstans en gang så ambisiøse suverenitetsprosjekt, nemlig å bli en en nasjonalstat for tatarene, herunder deres språk og kultur. Grunnen er at statsledertittelen president henger tett sammen med suvereniteten som Tatarstan en gang hevdet og som tatarene ikke helt hadde oppgitt.

Videre reises det nå spørsmål om hvorvidt Russland er blitt en føderasjon bare i navnet, ikke lenger i gavnet. Russlands offisielle navn er Den russiske føderasjon, og skal i prinsippet bestå av føderale subjekter («delstater») med lovgivende og utøvende makt, herunder vidt rom for å vedta sin egen politikk. Under covid-19-pandemien var det for eksempel de føderale subjektene som vedtok smittevernregler, herunder nedstengning.

Kritikere beskylder Vladimir Putin for å systematisk ha flyttet makt fra regionalt til føderalt nivå gjennom sine 22 år ved makten, kjent som Putins vertikale makt. Allerede i 2000 innførte Putin sju føderale distrikter som et nytt, administrativt lag mellom president og føderale subjekter. Formålet skulle være å delvis overvåke, delvis samordne statens offentlige forvaltning i hvert av de føderale subjektene, som da talte 89 stykk.

Les også: Historien om Russlands jøder (+)

annonse

I 2005 undertegnet Putin dessuten en lov som lot ham selv utpeke guvernører og andre regionale ledere. Etter valgene i 2011 ble direktevalg av guvernører med noen unntak gjeninnført, angivelig på grunn av folkelig misnøye med Putin-partiet Forent Russlands dominans i det meste av styre og stell.

I 2013 åpnet Putin riktig nok for at føderale subjekter kan avsette en folkevalgt guvernør. Begrunnelsen var at etniske minoriteter må sikres selvbestemmelse i republikker og territorier som de har førsteretten til. Selv om de etniske republikkene i sin tid ble opprettet for bestemte urfolk, har immigrasjon av etniske russere flere steder gjort at urfolkene er havnet i mindretall. Dette gjelder ikke bare etniske republikker som Karelia (7,4 prosent karelere) og Komi (23,7 prosent komier), men også Den jødiske autonome oblast ved Stillehavet med kun 0,2 prosent praktiserende jøder i dag.

Nå ryktes det at direktevalg av guvernører kanskje helt vil avskaffes eller i alle fall utsettes på ubestemt tid, melder nyhetsbyrået Interfax. Det spekuleres derfor i at Putins liberalisering i 2011 bare var et taktisk grep på veien mot en fullstendig sentralisert enhetsstat, noe som Russland da også har vært siden Peter den store – med unntak av den turbulente perioden i 1990-årene, da Kreml var politisk og militært svekket og måtte gi regionene innrømmelser.

Saken fortsetter.

En gruppe tatarer feirer sabantuj, en form for sankthans eller midsommarafton, i Belebej i Basjkortostan. Postkort ca. 1910. Foto: Historia / REX / Shutterstock / NTB

En annen grunn kan være krigen i Ukraina. Her vil guvernørvalgene gi russere mulighet til å uttrykke eventuell uenighet i Putins militære kampanje i nabolandet gjennom å påføre Forent Russland lavere oppslutning.

De neste guvernørvalgene skal etter planen avholdes 11. september 2022, nemlig i de etniske republikkene Burjatia, Karelia, Mari El og Udmurtia samt oblastene Vladimir, Tambov, Jaroslavl, Kaliningrad, Kirov, Novgorod, Rjazan, Saratov, Sverdlovsk and Tomsk. Videre er det valg til parlamentene i Penza, Saratov og Sakhalin oblaster, Krasnodar kraj og republikkene Udmurtia og Nord-Ossetia–Alania.

Les også: Kinas vei til verdensherredømme går igjennom Sentral-Asia (+)

Tatarene er et tyrkisk folkeslag, og har i minst tusen år befolket Volga-regionen på steppene mellom Moskva og Uralfjellene, kjent som volgatatarer, samt historisk også deler av Krim-halvøya, her kjent som krimtatarer.

Tatarstan har en befolkning på 3,8 millioner, hvorav litt over femti prosent er tatarer. Flertallet er sunni- og sekulære muslimer, mens tre av ti innbyggere er russisk-ortodokse. Tatarstan er rikt på oljeforekomster.

Naboen Basjkortostan teller fire millioner hoder. Der er basjkirene imidlertid i mindretall, og utgjør snaut tretti prosent. Andre grupper er basjkirenes slektninger tatarene (25 prosent), russere (36 prosent) og minoriteter som tyrkiske tsjuvasjer, finske marier og finske udmurter (i alt ca. 8 prosent).

Kongeriket Olsen? Republikken Trøgstad? Slik lager du din egen stat (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse