Foto: Nicolas Economou/NurPhoto/Shutterstock
annonse

Stadig flere etniske franskmenn forlater sitt hjemland. Noen gjør det i bitterhet over at «Frankrike forsvinner».

Avisen Le Figaro, Frankrikes svar på Aftenposten, har snakket med noen av dem.

– De kjenner ikke igjen Frankrike lenger. De peker på vold, innbrudd, uhøflighet, narkotikahandel, balkanisering (communautarisme), men også «samfunnet som revner», eller denne «kanselleringskulturen» som vil slette deres fortid… Bekymret for en «stor metamorfose» har de forlatt landet de elsker», skriver avisen.

annonse

Direktør for meningsmålingsinstituttet IFOP, Jérôme Fourquet, sier til Le Figaro at mange av de som emigrerer stemmer på Eric Zemmour.

Les også: Hvem er Eric Zemmour og hva vil han gjøre som Frankrikes president?

– En av globaliseringens konsekvenser er at en økende andel av våre medborgere ekspatrierer seg. Deres motiver er veldig forskjellige: økonomiske, skattemessige, og også spørsmål om livskvalitet, sikkerhet, identitet. På steder som Bangkok, Manila, Miami eller Lisboa, ser vi en stemmegivning for Zemmour langt over landsgjennomsnittet: stemmer fra mer eller mindre eldre franskmenn som ekspatrierer i bitterhet, som mener at landet vårt forsvinner, forklarer Fourquet.

annonse

 

Dystert bilde

Finansrådgiver Christophe (60), som vurderer å emigrere til Portugal, tegner et dystert bilde av landet han vil reise fra.

Han forteller at han har sett sin hjemby Nantes «synke ned i kriminalitet». Etter å ha flyttet til Paris, ble han overfalt på metroen i 2019.

Fransk politi under opptøyer i en av Paris’ forsteder, 29. oktober 2005. Foto: Thomes Coex / AFP Photo

– Jeg innså at selv ikke Paris’ 16. distrikt var trygt lenger, sier han, og nevner som eksempler på ting som foregår ellers i landet jenter som «blir voldtatt på åpen gate», guttunger som «dreper hverandre med kniv», politi og brannmenn som angripes, byer som settes i brann, en kvinne som «brennes levende fordi hun ville leve normalt», at Mila må leve med politibeskyttelse, attentater…

– Det skremmende er at det ikke finnes noen grenser lenger, man har inntrykk av at hva som helst kan skje.

Les også: Majoritet av franskmenn støtter opprop som advarer mot borgerkrig

Christophe, som ofte er på ferie i Portugal, sier han føler seg på bølgelengde med de «veldig frankofile» portugiserne fordi de har en sterk identitet og er opptatt av å ivareta sine tradisjoner.

– Som praktiserende katolikk fant jeg et aspekt ved Frankrike som jeg ikke lenger så hjemme: det fra gullalderen mellom 1945 og 1975, preget av et rolig liv, en kultur, en solid skole, viktigheten av familie. … Hvis en mulighet til å arbeide i Lisboa melder seg, kommer jeg til å gripe den med en gang, konstaterer han.

annonse

Føler seg ikke trygge

Væpnet vakt foran Louvre-museet i Paris 3. februar 2017, etter at museet ble stengt etter et terrorangrep. Foto: Maya Vidon-White/UPI/Shutterstock

«Laure» (48) flyttet til Ungarn med sin familie fordi de ikke følte seg trygge i Frankrike. I Nîmes, hvor de bodde, ble de utsatt for flere innbruddsforsøk. Sønnen hennes kunne ikke ta bussen alene og ble frastjålet scooteren. Datteren opplevde å bli fulgt etter på gaten av en gjeng som slang tilnærmelser etter henne. Da barna hennes var på ferie i Frankrike i fjor, ble eldstedatteren overfalt.

Der de bor nå, behøver de ikke låse døren når de går ut.

– Når vi tar et glass med venner på en fortauscafé, kledt som vi vil, kan vi la mobilen ligge på bordet. Når jeg er på stranden, kan jeg være en time i vannet uten å snu meg, og vesken min kommer fortsatt til å være der. Jeg kan ikke føle meg helt ungarsk, jeg har vokst opp med Frankrike i mitt hjerte. Men jeg vet hva Ungarn gir meg og hva Frankrike ikke har gitt meg. Hvis man ikke er trygg, har man ikke frihet, fastslår «Laure».

Les også: Frankrike nær kokepunktet?

– Når vi ser på nyhetene på fransk TV, angrer vi absolutt ikke på valget vårt.

– Frankrike mister sin sjel!

Muslimer i bønn etter gjenåpningen av stormoskeen i Pantin, Bobigny, Frankrike, 9. april 2021, etter at den ble stengt etter mordet på Samuel Paty. Foto: Vincent GRAMAIN/SIPA/Shutterstock

Le Figaro har også snakket med jøden Daniel Knoll (65), som forbereder seg på å emigrere til Israel. Han sier han har følt et ubehag i Frankrike i mange år.

annonse

– Jeg ser Frankrike miste sin sjel! utbryter han.

– Vi går mot et scenario à la Underkastelse av Houellebecq. Gitt det vi hører hver dag, om trosfeller som blir overfalt fordi de går med kippa, folk som blir knivstukket til «Allahu Akbar»-rop, at man ikke engang snakker fransk lenger i enkelte strøk, har jeg inntrykk av at samfunnet ikke lenger er velstyrt.

Les også: Mener nasjonal identitet er nødvendig for samfunnets suksess

For «Paul» (47), kom vendepunktet en kveld i 2016, da han tok med kjæresten på restaurant i Nantes.

– Vi ble truet for noen sigaretter, med kniv mot halsen. Det har også hendt med flere av vennene våre. Og tre måneder tidligere ble kjæresten min frastjålet mobilen.

Ett år senere flyttet de til den greske øya Naxos. Der kan Paul la sparkesykkelen stå i flere timer utenfor butikker uten at den blir stjålet, forteller han, og han behøver ikke tenke på å lukke vinduet.

– Alle vennene våre misunner oss, et par forbereder seg til og med på å slutte seg til oss, sier han til Le Figaro.

Fransk journalist: En stadig større andel av det franske folket frykter at Frankrike kan forsvinne som sivilisasjon

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse