Vladimir Putin Foto: Mikhail Klimentyev / Sputnik / AP / NTB
annonse

USA vil heller bekjempe Russland med ukrainske tropper enn å få Putin på EUs dørstokk, mener geopolitisk analytiker.

Russlands angrep på Ukraina har drept tusenvis, sendt millioner på flukt og lagt byer i grus. Dessuten anklages både russiske soldater og Russlands militære ledelse for å ha begått krigsforbrytelser.

Alt har ikke gått etter planen for Vladimir Putin. Mens målet var å innta hovedstaden Kyiv på noen dager, avsette Ukrainas regjering og la resten av landet falle, har krigen nå rast i et halvt år.

annonse

Russland kontrollerer vel en femtedel av Ukraina, hovedsakelig i oblastene Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson. Det er ikke lite, tatt i betraktning at Ukraina er Europas nest største land målt i areal.

Les også: Militær ekspert: – Selvsagt pinlig for Russland

Med slik fremdrift kan Putin likevel bli stående lenge i Ukraina, ikke minst gjennom vinteren, med løpende forbruk av tropper, stridsvogner, missiler med mer.

annonse

Flere mener Russland har kjørt seg fast – og det er en situasjon USA vet å utnytte, antyder George Friedman, omtalt som en av USAs fremste geopolitiske analytikere samt grunnlegger og leder av tenketanken Geopolitical Futures, i en kronikk hos Cicero.

– USAs mål i Ukraina er å nekte Russland den strategiske dybden som de ønsker seg, for å begrense den russiske trusselen mot Europa, forklarer Friedman.

Innen militær teori vil strategisk dybde si å øke den geografiske distansen mellom frontlinjen på den ene siden og populasjons-, industri- og militære sentra på den andre siden. Kreml ønsker i første omgang å skyve frontlinjen i Ukraina lengre vekk fra Russlands grenser, men på sikt er det avstanden mellom Nato og Moskva som skal økes.

For Friedman er grunnen innlysende:

– Krigen i Ukraina […] har av forskjellige grunner strategisk betydning. Hvis Russland beseirer Ukraina og tar kontroll over landet, kommer deres stridskrefter til å stå ved Den europeiske unions østgrense (Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, red.anm.).

– Russisk tilstedeværelse der ville også forandre det transatlantiske styrkeforholdet og dermed nødvendigvis få USA til å forsterke sine stridskrefter i Europa.

Friedman understreker at krigens opprinnelige intensjon er uviktig i dag, fordi «hensikter endrer seg». USA er snarere opptatt av konsekvensene, nemlig at «den kalde krigen skal flamme opp igjen» ved at Russland, gjennom å erobre hele Ukraina, får et geostrategisk overtak som landet ikke har hatt siden Jernteppets fall i 1991.

Les også: Putin truer, men hva er Russlands rutiner for bruk av atomvåpen? (+)

annonse

I valget mellom å få Putin på EUs dørstokk og bekjempe Russland med ukrainske tropper, vurderer Washington sistnevnte som det minste ondet, poengterer Friedman.

Ifølge Friedmans analyse gjør en ting det viktig å ikke tape krigen, nemlig at russiske annekteringer av territorium erfaringsmessig er irreversible. Grunnen er Kremls doktrine om å bruke atomvåpen når landets eksistens er i fare. Russlands grunnlov regner i dag Krim som del av landet, og vil i fremtiden kunne regne hele eller deler av Ukraina som ditto, herunder Kherson oblast, som i en «folkeavstemning» ventes å tilslutte seg Russland.

– Stilt overfor eksistensen av atomvåpen ville frontlinjen i en ny kald krig forbli statisk, og status quo på begge sider ville forbli intakt, all den tid ingen av sidene splittes. Det ville være et kostbart og farlig utfall, avrunder Friedman.

Israelsk Russland-ekspert til Resett: – Vestmaktene vil at krigen mellom Russland og Ukraina skal fortsette (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse