Beslutningens time: Strømkrisen tvinger statsminister Jonas Gahr Støre til å bestemme om norske eller europeiske interesser skal settes først. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
annonse

Strømkrisen er ikke bare en lakmustest for statsminister Jonas Gahr Støre, men for hele det norske demokratiet. Har Norge fortsatt nasjonal kontroll over kraftpolitikken? Eller er det EU som bestemmer?

Fortellingen om Ringenes herre begynner med tilsynelatende idyll i Hobsyssel. Bekymringsfrie hobbiter fester og fråtser i naturskjønne omgivelser, intetanende om de mørke ridderne, Nazgûlene, som er i ferd med å ri inn i deres provinsielle paradis for å trellbinde dem.

Bortsett fra at nordmenn er vel to hoder høyere og som regel går skodd, har vi en hel del til felles med hobbiter. Likeså som Hobsyssel ble industrialisert, forurenset og frarøvet under den onde trollmannen Sarumann, har naive nordmenn latt kongerikets naturressurser havne under fremmede makters kontroll. Mens nordmennene festet og fråtset har et jernteppe av monstermaster senket seg nedover Norskekysten, samtidig som den rene vannkraften som holdt liv i det norske samfunn har blitt sugd ut av kabler til utlandet. Nordmenn står nå igjen med skjegget i postkassen.

annonse

Demokratisk fallitterklæring

Den pågående strømkrisen er en fallitterklæring for det norske folkestyret. Billig strøm har vært forutsetningen for samfunnslivet i Norges kalde og langstrakte land. Politikerne har satt hele det livsgrunnlaget på spill. Borgerne våknet ikke før det var for sent.

Det ville vært naivt å tro at en krise vil løses av de samme politikerne som har skapt den. Likevel er det nedslående hvordan landets politiske organer har møtt strømkrisen med avmakt. Regjeringen sier at den «følger situasjonen tett» og utreder det ene tiltaket etter det andre. Men evnen eller viljen til å angripe problemet ved roten er fullstendig fraværende. Det eneste regjering og Storting makter er å legge plaster på såret i form av strømstøtte og andre almisser som reduserer vanlige folk til sosialklienter av staten.

annonse

Det strømkrisen dessverre viser er at handlingsrommet til å løse nasjonale politiske utfordringer har blitt innsnevret. Stortinget fremstår som et tannløst elevråd som kun driver et spill for galleriet mens reell politisk makt er overgitt til høyere makter i Brüssel og Berlin.

Har demokratiet blitt helt tafatt og impotent?

Politikk, ikke prat

En betimelig kritikk, om enn fra lite flatterende hold, kom fra den tyske juristen Carl Schmitt for allerede 100 år siden. Ifølge Schmitt ligger det i det liberale demokratiets natur å skygge unna beslutninger, og starte en diskusjon istedenfor. Schmitt hentet inspirasjon fra den konservative spanske 1800-talls-tenkeren Juan Donoso Cortes, som jeg tror var den første som introduserte begrepet prateklassen (una clasa discutidora), om klassen som skifter all politisk aktivitet til parlament og presse.

Ifølge Schmitt er liberalismens essens forhandlinger, vent-og-se og halvveisløsninger, med håp om at den definitive debatten, den blodige avgjørende kampen, kan utsettes for alltid av evig diskusjon. I tider med stabilitet og velstand kan politikk erstattes av parlamentarisk prat, men i krisetider kreves konkrete løsninger.

annonse

Investor Øystein Stray Spetalen, som forutså dagens strømkrise allerede i 2014, har i et intervju med Dagbladet tatt til orde for tung regulering av kraftmarkedet:

– Vi må umiddelbart innføre makspris på strøm, kombinert streng regulering av når det er lov til å selge strøm ut av landet. Strømeksport skal bare kunne skje når fyllingsgraden i vannmagasinene sikrer norsk forbruk over en lengre periode. På denne måten tar vi tilbake kontrollen.

Dette høres ut som politikk en tradisjonell Arbeiderparti-regjering kunne ført. Men ikke dagens Arbeiderparti-regjering. Regjeringen Støre forstår ikke tiden vi lever i og gir ikke svar menneskene tror på.

Suveren er EU

Regjeringen Støre gir bare de svarene EU tillater. Svarene som bare byråkrater i Brüssel, ikke norske borgere, tror på.

I Arendalsuka sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) det rett ut. Norske interesser er underordnet europeiske interesser:

– Norsk vannkraft er en stabiliserende faktor som det er viktig at Norge stiller til disposisjon slik at EU kan nå sine mål, men forutsetningen er at vi på en god og trygg måte sikrer norsk forsyningssikkerhet.

Europeisk helomvending fra Støre etter Scholz-besøk

Tidligere hadde Støre ymtet frempå at «hvert land må ta ansvar for at kraftsystemet deres holder» og at Norge kan komme til å kutte den norske strømeksporten til kontinentet. Dette kunne nesten høres ut som «kraftnasjonalisme» — det liberale kommentariatets nye favorittstempel.

annonse

Men det var før Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz, kom på inspeksjon til Oslo for å sette sin vasall, den norske statsministeren, på plass. Etter besøket har pipen plutselig fått en helt annen lyd fra Støre, som nå sier til VG at han ikke vil være statsminister for et Norge som kutter strømeksporten til et Europa i krise.

Om det kommer til en beslutning om å ta tilbake nasjonal kontroll over strømmarkedet og avgrense eksporten til kontinentet, tyder alt i Støres natur på at han vil avstå fra å ta den.

Beslutning om avlivning av en hvalross kan fattes nasjonalt, men kraftpolitikken er bundet av europeisk traktat.

Lakmustest

I sin siste bok, Demokratiets langsomme død, skriver statsviter Janne Haaland Matlary at: «Bare dersom demokratiets borgere er dydige — djerve, kløktige, rettferdige og utholdende — blir demokratiet et godt styresett. Demokratiets ytre motstandere kan bekjempes. Men eroderer demokratiet innenfra, finnes det ikke forsvarsevne. Og til slutt heller ikke noe å forsvare.»

Det norske demokratiet har erodert innenfra. Dagens modell, med tung statlig finansiering av partiene, har endt opp med å bare produsere broilere som er bedre på parlamentarisk prat enn gjennomføring av politikk. Mens velgerne venter utålmodig på løsninger, danser politikerne med lobbyister i Arendal.

Statsministeren ønsker nok, som Bilbo Lommelun, at han hadde en ring som kunne gjøre ham usynlig. Men han kan ikke gjemme seg for meningsmålingene. En Ap–leder av større format ville grepet den politiske muligheten strømkrisen gir å ta tilbake kontroll over samfunnsutviklingen.

Som sådan er strømkrisen en lakmustest. Ikke bare for Jonas Gahr Støre. Men for det norske demokratiet.

Fra Erna til Jonas – fra vondt til enda verre

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse