Kinas president Xi Jinping (t.v.) poserer for bilder med Russlands president Vladimir Putin på Diaoyutai State Guesthouse i Beijing, Kina, 4. februar 2022. Innrammet: John J. Mearsheimer. Foto: Li Tao/Xinhua/Privat.
annonse

Mener at Russland ikke har overgitt, eller vil overgi, sin suverenitet til Kina, eller at Moskvas handlingsrom i det internasjonale systemet kommer til å bli begrenset av Kina på noen meningsfull måte.

John J. Mearsheimer. Foto: Privat

John J. Mearsheimer er realist og professor emeritus ved det prestisjefulle University of Chicago. Som en prominent amerikansk statsviter og lærd innen internasjonale relasjoner, blir han gjerne beskrevet som «den mest innflytelsesrike realisten i sin generasjon».

Professor Mearsheimer er forfatter av en rekke bøker om amerikansk og internasjonal politikk, inkludert «The Tragedy of Great Power Politics», «The Great Delusion: Liberal Dreams and International Realities» og «The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy».

annonse

Klisjeaktig kjent som statsvitenskapens enfant terrible, har han brukt mye av sin karriere på å argumentere mot den utenrikspolitiske ortodoksien til etablissementet i Washington siden slutten av Den kalde krigen – noe som ofte har medført karriererelaterte utfordringer.

Les også: Resett intervjuer «guruen» John J. Mearsheimer: – Nasjonalisme er den viktigste ideologien i verden

Men etter å vært skydd av offentligheten i mange år for sine realpolitiske standpunkter, har professor Mearsheimer fått et voldsomt comeback takket været hans presise analyser om hvordan internasjonal politikk ville utspille seg etter Den kalde krigen tok slutt. I disse dager kan folk nærmest ikke få nok av ham.

annonse

I senere tid, har professor Mearsheimer vært spesielt kritisk til vestmaktenes rolle i handlingsforløpet som ledet opp til den russiske invasjonen av Ukraina. Han har hele tiden argumentert med at vestlige fremstøt for å bringe Ukraina inn i vestlige politiske og militære institusjoner til slutt ville ende med krig.

Oppsettet

I et eksplosivt inter vjumed Resett, tok Mearsheimer opp de geopolitiske konsekvensene av krigen i Ukraina. Vi snakket sammen i rundt tre kvarter, så grunnet lengden på intervjuet blir det oppdelt i tre deler.

Første del om krigens konsekvenser for Ukraina, Russland og Vestmaktene, og forholdet dem imellom – kan leses her.

Andre del om krigens konsekvenser for internasjonal sikkerhet og atomspredning verden rundt kan leses her.

Denne delen tar for krigens konsekvenser for forholdet mellom Kina og Russland, samt konsekvensene av at Sverige og Finland nå sannsynligvis blir med i NATO. 

NATO-medlemskap for Sverige og Finland

– Før krigen hevdet de fleste – selv ikke-realister – at NATO-medlemskap for Sverige og Finland ville være en dårlig idé for alle parter. Nå har denne oppfatningen endret seg totalt. Fra et realistisk synspunkt, endrer krigen i Ukraina noe med tanke på dette spørsmålet?

annonse

– Først av alt. Det var ingen trussel om at Russland skulle angripe og prøve å erobre Finland eller Sverige før krigen, og det er ingen nå. Disse to landene stod overfor en alvorlig trussel fra Sovjetunionen under Den kalde krigen, fordi det sovjetiske militæret var mye mer slagkraftig enn det moderne russiske militæret. Så det er viktig å understreke at Russland ikke truet Finland eller Sverige, forklarer Mearsheimer.

Han utdyper argumentet sitt:

– Faktum er at Russland ikke engang har den militære kapasiteten til å erobre hele Ukraina – i hvert fall ikke Sverige, Finland og Ukraina på samme tid. Så det var unødvendig for Finland og Sverige å slutte seg til alliansen, noe som garantert vil ha negative konsekvenser for europeisk sikkerhet. Problemet med at disse landene slutter seg til alliansen, er at det øker russisk frykt for Vesten. Russerne er dypt engstelige for NATO-utvidelse, og de føler at landet deres blir omringet av den vestlige militære alliansen.

Mearsheimer forklarer at dette er grunnen til at Kreml alltid har vært sterkt imot at land som Georgia og Ukraina slutter seg til NATO.

– Faktisk kjempet russerne en krig i 2008 mot Georgia for å hindre dem fra å bli med i alliansen og mer generelt slutte seg til Vesten. Av samme grunn grep Moskva inn i Ukraina i 2014, i en konflikt som nå har utviklet seg til en fullskala krig. Derfor, når Sverige og Finland nå slutter seg til alliansen, vil det forsterke russernes fornemmelse om at NATO marsjerer opp til dørstokken deres, og dermed øke fryktnivået markant.

Han fortsetter med å kritisere Vestens politikk overfor Russland, som han kaller «bemerkelsesverdig tåpelig».

annonse

Les også: Realist: – Vesten har hovedansvaret for konflikten med Russland (+)

– Så, hva gjør Vesten her? Ikke bare jobber vi for å få Ukraina inn i NATO, men vi inviterer også Sverige og Finland inn i alliansen. Videre har vi som mål å alvorlig svekke den russiske økonomien gjennom enestående sanksjoner og slå Russland ut av stormaktenes rekker. Det er en farlig strategi.

Mearsheimer utdyper argumentet sitt videre:

– Jeg har studert stormaktspolitikk over lang tid. Og når en stormakt føler at den står overfor en eksistensiell trussel, burde man ikke undervurdere hvor farlig den stormakten kan være, spesielt når den har tusenvis av atombomber. Og russerne har gjort det utvetydig klart at de mener at de står overfor en eksistensiell trussel.

– Så krigen i Ukraina har ikke endret noe med hensyn til Sverige og Finlands NATO-medlemskap?

– Nei, det har faktisk gjort situasjonen i Øst-Europa farligere. Ved å bli med i NATO nå, vil Finland og Sverige få Russland til å føle seg enda mer truet enn det som ville ha vært tilfellet dersom de hadde sluttet seg til alliansen før krigen. Dette er fordi hvis russerne ikke klarer å forhindre Ukraina fra å bli med i NATO, vil de ha Finland og Ukraina – begge NATO-medlemmer – langs sin vestlige grense, argumenterer Mearsheimer.

Den fremtredende professoren fra verdensberømte University of Chicago sammenligner den nåværende geopolitiske situasjonen med en annen kjent sikkerhetspolitisk begivenhet i verdenshistorien:

– Det er viktig å huske på hvordan USA reagerte i 1962 under Cubakrisen, da sovjeterne hadde til hensikt å utplassere kjernefysiske missiler på den kommunistiske øya. Amerikanske politikere så på dette scenariet som en eksistensiell trussel, og var derfor villige til å gå til randen av atomkrig for å tvinge sovjeterne til å fjerne dem. Den samme logikken gjelder Moskvas tankegang rundt NATOs anmarsj mot Russlands grenser.

Han utdyper videre:

– Vi snakker om to land i Øst-Europa, Ukraina og Finland, som deler lange grenser med Russland. Ikke overraskende er russiske ledere engstelige for at disse to landene slutter seg til en allianse som Moskva anser som en dødelig trussel. Vil man virkelig skremme en stormakt som har tusenvis av atomvåpen, og som har gjort det klart at den vil bruke disse våpnene dersom den tror sin overlevelse står på spill?

For Mearsheimer er svaret selvforklarende:

– Mitt svar er nei. Jeg vil ikke risikere en atomkrig. Jeg foretrekker å handle slik John F. Kennedy handlet under den cubanske missilkrisen og avslutte Ukraina-krigen så raskt som mulig, i stedet for å kaste bensin på krigsflammen slik Joe Biden og hans europeiske lederkollegaer gjør. De leker med ilden.

Forholdet mellom Kina og Russland

– Det var en nylig kommentar av Alexander Gabuev i det utenrikspolitiske tidsskriftet Foreign Affairs om de geopolitiske konsekvensene av krigen i Ukraina med tanke på forholdet mellom Kina og Russland. Gabuev argumenterer med at krigen i økende grad gjør Russland til Kinas vasall. Hva er ditt syn på dette argumentet?

– Jeg tenker litt annerledes rundt denne saken. Jeg tror ikke at Russland på noen måte lider av sin kvasi-allianse med Kina, snarere tvert imot. Begge landene har lignende interesser ettersom de ser på USA som sin viktigste rival. Faktisk blir de presset sammen av et fiendtlig USA. Både Beijing og Moskva har dermed store insentiver til å samarbeide, noe som betyr at kineserne vil strekke seg langt for å hjelpe russerne, og omvendt, argumenterer Mearsheimer.

Han legger til:

– Når vi ser på maktfordelingen i verden i dag, er det tydelig at USA fortsatt er den mektigste staten på planeten, med Kina på nær andreplass, mens Russland er på en fjern tredjeplass. Det er derfor ingen tvil om at Kina er mektigere enn Russland. Men denne maktasymmetrien stopper dem ikke fra å være nære allierte, og det betyr på ingen måte at Russland kommer til å bli en vasall av Kina.

Mearsheimer forklarerer videre resonnementet bak logikken hans:

– Jeg tror dermed ikke at Russland har overgitt, eller vil overgi, sin suverenitet til Kina, eller at Moskvas handlingsrom i det internasjonale systemet kommer til å bli begrenset av Kina på noen meningsfull måte. Russlands manøverrom kommer derimot til å bli begrenset av USA og amerikanernes europeiske allierte. Men selv der vil de ikke lykkes særlig med å begrense Russland. Som vi ser, gjør Moskva det ganske bra når det gjelder å opprettholde diplomatiske og økonomiske forbindelser med land rundt omkring i verden etter invasjonen av Ukraina.

Han legger likevel til at han er ganske forbauset over denne utviklingen.

– Det er faktisk veldig overraskende hvor godt Russland har gjort det på den internasjonale areaen etter alt Vesten har gjort for å straffe landet. Jeg trodde Moskva ville klare seg mye dårligere, men denne utviklingen understreker bare hvor vanskelig det er å forutsi hvordan en krig vil utspille seg. Så kort oppsummert, jeg tror ikke at Russland kommer til å ende opp som en kinesisk vasallstat.

Når det gjelder det blomstrende partnerskapet mellom Moskva og Beijing, argumenterer Mearsheimer heller med at USA har gjort en stor strategisk tabbe:

– Som jeg og mange andre har understreket, er Kina en jevnbyrdig konkurrent til USA. Biden-administrasjonen bør derfor fokusere hardt på Kina i Asia, og ikke være bekymret for russisk aggresjon. Faktisk burde amerikanske politikere for lenge siden ha begynt å jobbe for å få Russland med på laget som en alliert mot Kina. Dette ville ha betydd å imøtekomme russiske sikkerhetsbekymringer i Ukraina, spesielt angående utvidelse av NATO, men vi gjorde det motsatte og dyttet russerne inn i kinesernes armer.

Les også: Israelsk Kina-forsker: – Kina anser Russland i økende grad som en juniorpartner (+)

– Et argument Gabuev kom med er at økt avhengighet av Kina kan tvinge Russland til å gi opp sine bilaterale forhold til land som Vietnam og India, som i økende grad er i konflikt med Beijing. Hva tenker du om dette argumentet?

– Nei, jeg mener at det ikke stemmer. Se for eksempel på hvor liten innflytelse USA har over India nå. Washington prøver hardt å få New Delhi til å bli på Vestens kampanje for å straffe Moskva for invasjonen av Ukraina. Men India har rett og slett nektet og fortsetter å opprettholde sine gode forbindelser med Russland. På samme måte tror jeg ikke at Kina vil være i stand til å tvinge Russland til å gi opp sitt gode forhold til India. Uansett, jeg tror ikke kineserne bryr seg noe særlig om Russlands forbindelser med India; de bryr seg litt, men ikke så mye, sier Mearsheimer.

Han forklarer videre:

– Så jeg tror ikke at Beijing vil være i stand til å tvinge Moskva til å gi opp sine forhold til land som India og Vietnam, selv om Russland etter hvert blir mer og mer avhengig av kinesisk støtte. Enkelt sagt, det er grenser for hva mektige land kan gjøre for å påvirke de diplomatiske forbindelsene til andre mektige land. Jeg tror derfor ikke Kina kommer til å presse Russland på noen meningsfull måte.

Etter å ha fastslått at kvasi-alliansen med Beijing stort sett er fordelaktig for Moskva, argumenterer Mearsheimer med at det eneste interessante spørsmålet fra et russisk synspunkt kun er hvor mye materiell hjelp kineserne kan gi dem fremover.

– Biden-administrasjonen har gjort det krystallklart for kineserne at hvis de gir mye materiell bistand til Moskva, så vil Beijing betale en pris. USA vil da bruke sin økonomiske makt til å straffe Kina. Følgelig trår kineserne varsomt når gjelder å gi materiell bistand til Russland. Dette er det sentrale spørsmålet på bordet.

Den fremtredende realisten konkluderer:

– Jeg kjøper derfor ikke argumentet om at Russland har mistet sin suverenitet, eller at landets suverenitet eroderer på grunn av krigen i Ukraina, og at det til slutt vil bli en slags kinesisk vasallstat.

«Realistguru» til Resett: – Atomkrig mellom Russland og USA over Ukraina er ikke umulig (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse