Sentrum av Kasakhstans hovedstad Nur-Sultan, ved Bayterek-tårnet. Foto: Wikimedia Commons
annonse

I lys av krigen i Ukraina har en enestående mulighet presentert seg for Kasakhstan, men kommer president Tokajev til å gripe sjansen?

Etter forrige ukes «sjokk-kunngjøring» om et ekstraordinært tidlig presidentvalg til høsten, samt begrensninger på presidentembetet på én syvårsperiode uten mulighet for gjenvalg, har Kasakhstans regjering overrasket selv de mest optimistiske observatører.

Selv om det fortsatt finnes betydelig usikkerhet rundt akkurat hva som er substansen i reformene og om de faktisk blir gjennomført slik de blir lagt frem, er kunngjøringen et aldri så lite politisk lynnedslag. Det ser nå ut som et demokratisk Kasakhstan – i det tradisjonelt autokratiske Sentral-Asia – kan være mulig.

annonse

Men med mektige naboer, som ikke nødvendigvis ser på demokratisering som en positiv utvikling, spiller president Kassym-Zjomart Tokajev med skyhøye innsatser. Spesielt vil en slik politisk utvikling ikke falle i god smak i Moskva, som setter servilitet høyest på sin politiske agenda i sitt bilaterale forhold til Nur-Sultan.

Les også: Resetts Kasakhstan-spesial: En innføring i de foreslåtte reformene (+)

Et mer demokratisk Kasakhstan vil ikke bare føre til økt åpenhet mot Vesten, men også potensielt at russiskfiendtlige krefter ender opp med makten i landet. Et slikt scenario vil være en sann geopolitisk katastrofe for Kreml, ettersom det kan bety slutten på Kasakhstans århundrer lange vasall-lignende servilitet overfor Russland.

annonse

Etter han kom til makten i mars 2019, har Kasakhstans relativt nybakte president også iverksatt diverse «kasakhifiseringsprogrammer», hvor det russiske språket – brukt i offentlig administrasjon siden sovjettiden – stadig må vike til kasakhisk i det offentlige rom. Ettersom Kasakhstan i en årrekke har vært en viktig del av det sivilisatoriske konseptet kjent som russkij mir – den russisktalende verdenen – blir dette grepet naturligvis ikke godt mottatt i Kreml.

Kronikken fortsetter

Bildemontasje. Kasakhstans president Kassym-Jomert Tokayev (t.v.) og Russlands president Vladimir Putin. Foto: NTB:

Som det største og mest folkerike landet i Sentral-Asia, er Kasakhstan også den viktigste brikken i en region som klisjeaktig er kjent som Russland svake punkt (weak underbelly). Som et bolverk mot stadig mer politisk uro i sør, spesielt den eksplosive fremveksten av jihadistisk terrorisme i den større sentralasiatiske regionen, virker det viktigere enn noen sinne for Moskva at nabolandet i sør forblir servilt og godt planet innenfor sin eksklusive interessesfære.

I denne sammenhengen finnes det flere likheter med den politiske utviklingen som har funnet sted i Ukraina etter revolusjonen i 2014. Siden den gang har landets styresmakter iverksatt flere demokratiseringsprogrammer og åpnet seg mot Vesten. Denne utviklingen har utvilsomt ført til at demokratiske valgte politikere med større fiendtlighet mot Kreml dominerer maktens korridorer i Kyiv.

Kyiv har også iverksatt omfattende ovenfra-og-ned-programmer for å gjøre det ukrainske språket mer prominent i det offentlige rom på bekostning av russisk, noe som Kreml omtaler som «nazifisering». Ukrainas rolle som bufferstat mot vestmaktene er heller ikke ulikt Kasakhstans rolle som bufferstat mot uro i den større sentralasiatiske regionen.

annonse

Les også: Er Russlands posisjon som eurasisk stormakt truet?

Med en nesten 7.000 kilometer lang grense til sin mektige nabo i nord, samt en stor russisk minoritet som i mange tilfeller er i majoritet i Kasakhstans nordlige regioner, har Nur-Sultan all grunn til å være bekymret. I en stadig mer urolig og uforutsigbar internasjonal sikkerhetspolitisk situasjon – spesielt i lys av Russlands angrepskrig mot Ukraina – gjør den sterkestes rett stadig seg mer gjeldende. Kasakhstan har derfor ingen tid å miste.

Men hvis det finnes en tid for å tale Kreml midt imot og fremme interessene til Kasakhstan – ved styrke den kasakhiske nasjonale identiteten og suvereniteten til den kasakhiske staten på bekostning av Russland – så er det nå. I andre omstendigheter kunne nok slike drastiske tiltak ført til russiske straffetiltak – kanskje til og med en eller annen form for «spesiell militæroperasjon». Men enn så lenge er Kremls fokus langt vekk fra de enorme kasakhiske steppene i Sentral-Aisa, da den russiske armeen sitter fast i en hengemyr Ukraina uten rask exit i sikte.

En ekstraordinær mulighet for å befri seg fra Kremls klamme grep og bli helt fritt har nå presentert seg for den kasakhiske nasjonen. Nå gjenstår det kun å se om president Tokajev er oppriktig med sine demokratiske løfter eller om det kun er et spill for galleriet for å sementere sin egen makt. Fremtiden til den kasakhiske nasjonen er avhengig av valgene som blir tatt nå.

En hårfin balanse: Kasakhstans geopolitiske dilemma

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse