Statsminister Jonas Gahr Støre prioriterer regnbuetog over strømkrisen. Her fra Oslo Pride 10. september 2022. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
annonse

Strømkrisen truer næringslivet med massedød. Statsminister Støre glimrer med sitt fravær.

I desember 1929 proklamerte Josef Stalin «likvidering av kulakkene som en klasse». Dermed akselererte kampanjen for å undertrykke, arrestere, deportere og henrette millioner av «velstående» (i sovjetisk målestokk) bønder, de såkalte kulakkene. 

I Sovjetunionen var det eksplisitt politikk å ekspropriere kulakkenes eiendom for å kollektivisere jordbruket og sikre statlig kontroll over produksjonsmidlene. I kraft av sitt landeierskap og private næringsvirksomhet var kulakkene fiender av staten. 

annonse

I Norge er det ikke offisiell politikk å fordrive alt privat næringsliv. Men det risikerer likevel å bli den utilsiktede konsekvensen av strømkrisen som politikerne med viten og vilje har skapt. 

Daglig kan en nå lese overskrifter om små og mellomstore bedrifter som strupes av astronomiske strømregninger. Solcellefabrikken som legges ned. Badeland som stenges. Isbitfabrikken som fikk strømregning på 1,1 millioner kroner i august — 70 ganger mer enn for to år siden. Bakerier. Dyreparker og dyrehager. Frukt- og grønnsaksbønder som harver ned årets avling, fordi det blir for dyrt med kjølelagring over vinteren. 

Les også: Hver femte student tenker på selvmord: – Øk studiestøtten, svarer studentleder (+)

annonse

Risikoen for industridød – slik investor Øystein Stray Spetalen advarte om i NRK-debatten mot olje- og energiminister Terje Aasland – er overhengende. SSB har derimot gått høyt ut på banen med å avfeie strømsjokket som moderat for de fleste i næringslivet. Men SSB tar utgangspunkt i en spotpris på 160 øre, som var snittet i første del av 2022 (januar-juli). Situasjonen er selvsagt blitt mye verre nå, med den følge at SSBs beregninger fremstår som utdaterte og strømsjokket for har tiltatt i styrke i august og september.

I tillegg, selv om strømkostnaden utgjør en relativt liten andel av omsetningen for de fleste bedrifter, virker det som at SSB undervurderer hvor stor effekten blir for bedriftenes lønnsomhet. Store deler av norsk næringsliv er ikke mer enn marginalt lønnsomt. Så selv om SSB mot formodning skulle få rett i at ekstrakostnaden som følge av økningen i strømprisene vil utgjøre mindre enn 2 prosent av omsetningen i de fleste næringer, så er det nok til å bli et spørsmål om liv og død for mange bedrifter. 

Det er riktig at norsk økonomi har gått godt, og delvis fortsatt går svært godt. For olje- og gassnæringen er det helt bonanza. Men statistikere så vel som politikere må ikke undervurdere hvor raskt situasjonen kan snus fullstendig på hodet for store deler av næringslivet, som følger av den siste tidens eksplosive strømprisoppgang. Det fulle sjokket er fortsatt ikke fanget opp i tilbakeskuende økonomisk statistikk. 

Som vanlig er det de små som må ta størsteparten av støyten, næringslivets “vanlige folk”, som regjeringen Støre hevdet å skulle representere – eller “kulakker” som de ble kalt i Sovjetunionen. 

En krisepakke bestående bare av lånegarantier, slik det nå snakkes om, vil være til liten hjelp for små og mellomstore bedrifter. Det vil bare være et kortsiktig plaster på såret, og som attpåtil  kun setter bedriftene i gjeld uten å adressere det underliggende problemet.

annonse

Det er ikke bare et økonomisk spørsmål, men et større spørsmål om hva slags samfunn Norge skal ha. Vil man ha et næringsliv som bare består av statlige giganter, noen store private konsern, men der grunnfjellet av små og mellomstore hjørnestensbedrifter er fullstendig utradert? 

En kan enkelt argumentere for at lokale bedrifter, det være seg bakerier eller badeland, kafeer og restauranter har en større verdi for lokalsamfunn enn det som fremkommer av deres rent kvantitative bidrag til bruttonasjonalprodukt. Det er snakk om lokale møteplasser for sosialt liv, så vel som foreningsliv og næringsliv, hvis hele og fulle samfunnsøkonomiske verdi ikke enkelt kan kalkuleres. 

Sovjetunionens dekulakkisering er et eksempel til skrekk og advarsel. Et samfunn uten privat næringsliv er et dystert og dødt samfunn. 

Joda, Sovjetunionen er selvsagt et eksempel som er satt på spissen. Og det skal mye til før det bærer så galt av sted i Norge. Men heller føre var. 

Om ikke regjeringen Støre raskt kommer på banen med virkningsfulle tiltak, kan mange nordmenn miste sitt levebrød i privat sektor, og bli tvunget til å heller ta jobb i staten eller gå på NAV. Slik går klientifiseringen av befolkningen sin stille, snikende gang. 

Kanskje er det det Støre og politikerne egentlig ønsker? En befolkning der brorparten er blitt redusert til klienter av staten. For makthaverne kan det på mange måter være politisk beleilig. Ikke en økonomisk selvstendig og politisk besværlig befolkning. Men en svak og skremt befolkning som lever på statens nåde og således ikke har hverken evne eller vilje til å utfordre statens makt. Et fattig folk, under Solkongen Støre. 

Kanskje er det derfor statsministeren ikke synes å ha noe hastverk med strømkrisen. Han er mer opptatt med å danse i Pride-parade og planlegge EU-toppmøter. Mens norsk næringsliv står for fall.

Vi kan lett få ned strømprisene – men politikerne forstår ikke strømmarkedet

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse