Næringsminister Jan Christian Vestre og NHO leder Ole Erik Almlid før pressekonfeansen om strømtiltak for næringslivet i Marmorhallen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
annonse

Regjeringens strømstøttepakke til bedriftene viser at privat næringsliv står lavt i kurs i Støres Norge. 

Regjeringen Støre presenterte fredag sin pakke for strømstøtte til næringslivet. Forventningene lå på forhånd lavt, men regjeringen klarte likevel å skuffe. Bildet befestes av en tafatt regjering som alltid er på etterskudd, som mangler et tydelig politisk prosjekt og som ikke verdsetter norsk næringsliv. 

Strømkrisen er her nå. Den er en akutt realitet for mange bedrifter. Situasjonen har forverret seg drastisk bare siden august. Mye tyder på at det kan bli enda verre. 

annonse

Men regjeringens foreslåtte energitilskuddsordning åpnes ikke for søknader før i november. Bare det i seg selv er en hån mot nasjonens næringsliv. Riktignok gis det mulighet for tilbakevirkende støtte for oktober. Men hva hjelper det, hvis kassen er tom, og strømtilskuddet ikke kommer på konto før nærmere jul?

Så er det rammen for ordningen. Ynkelige tre milliarder kroner. Her møter næringsminister Jan Christian Vestre seg selv i døren. For kun et halvt år siden sa den samme Vestre at bedriftenes behov for strømstøtte beløper seg til «mange» milliarder. Så kom han tilbake med skarve tre. 

Under den forespeilede ordningen vil bedrifter med minst tre prosent strømintensitet (strømkostnad som andel av omsetning) kunne søke om tilskudd til å få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022, med forbehold om at de gjennomfører energikartlegging, (hva de konkrete kravene til bli til det, gjenstår å se). Bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. Om ordningen vil forlenges etter nyttår er uvisst. 

annonse

Les også: Strømpriser og renteheving – hva skjer da i boligmarkedet? (+)

Det er lite kledelig å knytte utbetaling av strømstøtte til gjennomføring av energiøkonomiseringstiltak i en slik akutt situasjon som denne. Som om ikke bedrifter allerede kutter det de kan av strømforbruk. Det viser bare at bønnetellerne i næringsdepartementet lever i en helt annen og mer abstrakt verden, med trygge millionlønninger, enn de harde realitetene i næringslivet. 

Vestre hevder at strømpakken vil hjelpe 20.000 bedrifter. I så fall vil det bety i gjennomsnitt 150.000 kroner i strømstøtte til hver bedrift, med et makstak på 3,5 millioner kroner. Det er neppe nok til å kompensere for merkostnadene strømsjokket gir, og reiser spørsmåls om hvor mange bedrifter som i det hele tatt vil finne det bryet verdt å gå gjennom den byråkratiske labyrinten man må for å få utløst støtte. 

Regjeringens foreslåtte garantiordning for banklån fremstår enda mer som rent spill for galleriet. Denne delen av pakken vil innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. 

Å låne penger til å betale strømregninger som er så høye at det ikke blir grunnlag for videre drift gir lite mening, hverken for bedrifter eller banker. 

annonse

Denne strømstøttepakken til vil etter alt å dømme gjøre lite for å dempe strømsjokket næringslivet utsettes for. Det er både for lite og for sent. Hvis ordningen i det hele tatt blir en realitet. 

For den er nemlig forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Selv i en nasjonal krisesituasjon, logrer regjeringen lydig for sine overlorder i EU. Det er å strø salt i sårene for norske borgere og norsk næringsliv.

Næringsminister Vestre har i prinsippet rett i at bedrifter «driver for egen regning og risiko, og ikke forventer at det stadig skal komme støtteordninger fra skattebetalerne». Men det forutsetter at staten gjør sin oppgave, som er å sørge for sikre og stabile rammebetingelser.

Den oppgaven har staten feilet. Idealet om at Norge skulle bli «Europas grønne batteri» har veid tyngre for staten enn hensynet til norsk næringsliv. Det har blitt viktigere å forsyne Tyskland enn å sikre norske bedrifter fortsatt tilgang til billig strøm som har gjort det mulig å drive lønnsomt — til tross for et ellers høyt norsk kostnadsnivå, ikke minst et lønnsnivå som ligger langt over europeisk standard. 

Apropos det å drive for egen regning og risiko, kan det også nevnes at næringsministerens egen bedrift, utemøbelprodusenten Vestre, har vært flinkere enn de fleste til å dele regningen for drift og investeringer med det offentlige. Minst 78 millioner kroner har Vestre mottatt fra Innovasjon Norge, Eidskog kommune og Enova de siste årene.

De færreste bedrifter har de politiske forbindelsene som kreves for å få utløst offentlig støtte i den størrelsesorden. Men regjeringens tafatte respons på strømsjokket kan bidra til å forsterke en allerede tydelig todeling av norsk næringsliv, mellom bedrifter med politiske forbindelser som får karret til seg offentlige midler på den ene siden, og på den andre siden bedrifter som går konkurs.

Spetalen radbrekker norsk politikk – og gjorde statsråden til skamme

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse