Ukas kanselleringer: If you play stupid games... Illustrasjon av Tommy Johansson
annonse

En får gjerne hva en ber om. Så vær forsiktig med ønskene.

Milliardær (og kunstsamler) Kjell Inge Røkke har meldt utflytting til Sveits, etter at regjeringen økte formueskatten. 

– Kjære milliardærer. Jeg synes det er trist at dere drar, svarer Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo (Ap), i et innlegg i Aftenposten. Og fortsetter:

annonse

– Dere er ofte filantroper som bidrar til å krydre nærmiljøet med kunst og kultur. Dere er en ressurs, noen er også fargeklatter, lokale forbilder som inspirerer mange. Dere vil bli savnet, skriver Johansen. 

Snufs. Den smalt fra rett kjeft.

Les også: Norge etter Røkke: – Blir dyrt for middelklassen

annonse

Et godt og vettugt innlegg til kunst- og sløseridebatten denne uka, er av komponist Dagfinn Koch i Subjekt:

– Det trenges sårt en maktutredning som ser på hvem som sitter i ledende stillinger i kulturinstitusjonene- og administrasjonene, skriver Koch. 

– Videre trenges det en fortsettelse på fjorårets diskusjon om den ensrettede ideologien som ikke minst kunstakademiene sliter med, der enfold fremstilles som mangfold.

Han peker også på at Norge er «en demokratisk kooperativ stat», en tett treenighet av stat, næringsliv og fagorganisasjoner – en forutsetning for at nettopp kunsten skal kunne være fri og faglig uavhengig, mener han. 

Og det er helt riktig som Koch også skriver, at «det er en utbredt oppfatning av at hvis en kutter statlig støtte til kunstnere, vil det frigjøres penger som kan være med på å løse nær sagt alle samfunnsproblemer». 

annonse

Ja, de penga..!

Men problemet er vel så mye at politikere og departement – med Kulturrådet som deres forlengede arm – vil BRUKE disse pengene med akkurat samme, instrumentelle logikk. Kulturrådets nye mandat og ansvar er nettopp å implementere interseksjonelt «mangfold» i kunst- og kulturlivet, i alle ledd og organisasjoner. 

Det vil derfor ikke være mulig å skape kunst for kunstens egen skyld, og det er da heller ikke lenger målet. Det betyr at både stat og sløseri-motstandere er 100% enige om at kunst skal måles på den øvrige nytteverdien – de har bare forskjellig oppfatning av om dette skal nås ved kutt eller utbetaling. Men fortsatt skattekroner. 

Forslaget om en maktutredning er også noe Öde Nerdrum etterspurte nylig.

Les også: Venstresiden mest restriktive i synet på ytringsfrihet i Norge

Meningsmangfold?

Politisk bias bør være grunn alene for en slik utredning. Kunst- og kulturfeltet er sterkt venstrevridd, og det samme finner vi innen samfunnsforskning og høyere utdanning. Nylig ble det sluppet resultater fra en studie om ytringsfrihet blant amerikanske studenter. Den politiske vridningen er helt sammenlignbar med vår. Det begynner å bli kjedelig å referere til et såpass godt dokumentert og omfattende problem.

Studien er basert på en spørreundersøkelse som er besvart av 45.000 studenter fra 200 amerikanske universiteter. 

En tredjedel mener det «noen ganger» eller «alltid» er akseptabelt «å rope ned en kontroversiell taler/foreleser på campus».

annonse

Etnisitet – rase på amerikansk – ser ikke ut til spille noen utslagsgivende rolle. Derimot er det stor forskjell i opplevelsen av ytringsrommet avhengig av politisk ståsted, sånn apropos venstresidens kvasifokus på «mangfold»:

27 prosent av de studentene som identifiserte seg sterkt som demokrater, rapporterte at de var “noe” eller “veldig” ukomfortable med å dele egen mening om et kontroversielt politisk tema i klassediskusjoner. 

Blant de som identifiserer seg sterkt som republikanere, går denne andelen opp til hele 44 prosent. 

79 prosent av respondentene mener det «aldri» ville være akseptabelt å utøve vold for å forhindre «en upopulær talebegivenhet». Altså er de andre 21 prosentene villige? 

Funnene har havnet på en årlige rankingliste – College Free Speech Rankings – til Foundation for Individual Rights and Expression (FIRE). Øverst på lista havner Universitetet i Chicago etterfulgt av Kansas State University. 

I bunn finner vi Yale på plass 198, Georgetown som nummer 200. Og helt nederst ligger universitetene Pennsylvania og Colombia, som nummer 202 og 203. 

Les også: Konservative studenter trosser fordommer og trusler: – Vi kan i hvert fall snakke om hva som helst (+)

Tilbake i Norge igjen har vi også problemene med «hatparagraf» 185. Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten, stiller spørsmål ved hvordan sosioøkonomisk bakgrunn spiller inn i dommer etter akkurat denne straffeloven. Han trekker frem den aktuelle saken med en beruset mann i femtiårene som ble tiltalt – og nå dømt – for å ha bedt en sekstenåring om å «dra tilbake til Somalia, så får du det mye bedre, for der får du ikke noe Nav». 

Rossavik viser til Ytringsfrihetskommisjonen, som selv spør om «mindre ressurssterke og språkmektige personer og personer med psykiske lidelser» oftere dømmes for hatytringer. Oslo politidistrikt har bekreftet til kommisjonen at det er hold i en slik bekymring.

Jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf, vil på sin side ha endringer i «hatparagrafen» og skrev et innlegg på Facebook:

Dommen har etter min oppfatning noen problematiske sider, både juridisk og politisk.

Høyesterett konkluderte nettopp i fornærmedes favør, med at «den fremsatte ytringen overfor den mindreårige er en diskriminerende og hatefull ytring som overstiger terskelen for straffansvar i straffeloven § 185.» 

Slik lovbestemmelsen er formulert i nåværende form, mener Kjerulf at den fremstår som uklar. Og at den derfor ikke oppfyller kravene til å skulle benytte straff som virkemiddel «innenfor forutsigbare og demokratiske rammer». Dette skriver hun tidligere i høst i Aftenposten – sammen med Kai Spurkland, politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker ved Politihøgskolen. 

– Hvorfor står det for eksempel «true», spør de blant annet. 

– Trusler er straffbart uansett hvem de rettes mot, og er regulert i egne bestemmelser i straffeloven (§ 263 og § 264). Hva betyr egentlig å «forhåne», og ikke minst hva er det å fremme «ringeakt»?

If you play stupid games, you win stupid prizes

Komikeren Mark Meechan ble for seks år siden arrestert for å få bikkja til samboeren til å gjøre Hitler-honnør i en video på YouTube. Kanalen hans – Count Dankula – har i dag nær 3 millioner følgere og Meechan er kjent for å gjøre lignende stunts. Mer enn usmakelige, vil mange mene.

En GoFundMe-kampanje samlet 195.657 britiske pund – ca. 2,3 millioner kroner – for at anken skulle få sin dag i høyesterett, tre år senere. Men uten hell. Retten fant anken grunnløs og Meechan ble ilagt 800 pund i bot. 

Martin Lie Jakobsen oppsummerer saken treffende i Subjekt denne uka:

– Flere på venstresiden støttet en ny lov som begrenset ytringsfriheten. Nå jubler flere på høyresiden for at denne loven brukes mot kritikere av monarkiet. 

Ytringsfriheten gir oss muligheten til å være ufølsom enten det er mot monarkister som sørger over tapet av en monark, eller folk som ikke liker nazi-spøker. Det er helt greit å ikke like at folk sier og gjør ting, skriver Jakobsen – men det er en stor forskjell på å ikke like noe og ønske at staten med sitt voldsmonopol skal gripe inn.

Ukas kanselleringer: God Save the Queen!

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse