Tidligere Støre-rådgiver Jonas Bals brunbeiser alle som ikke kjøper hans politiske analyse. Her sammen med statsministeren under lansering av boken "I bevegelse". Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
annonse
annonse

De moderne arbeiderpartiene har mistet kontrollen over narrativet. I mangelen på nye politiske ideer for nye tider, tyr de til å brunbeise alle som ikke lenger stemmer på dem som fascister og nazister. 

Godwins lov sier at jo lenger en internettdiskusjon pågår, desto større blir sannsynligheten for en sammenligning som involverer Hitler eller nazismen. Det samme gjelder for Klassekampen. Jo flere sider man blar i venstresidens dagsavis, desto større blir sannsynligheten for at meningsmotstandere på høyresiden sammenlignes med Hitler eller nazismen. 

På lørdag trengte man ikke bla lengre enn til side 2 før nazi-stempelet tas i bruk, i en spalte med den belærende tittelen «Hva vi snakker om når vi snakker om globalister» ført i pennen av Jonas Bals. Der innleder Jonas Gahr Støres tidligere rådgiver med et sitat fra Adolf Hitler og pensler med brede strøk via Vladimir Putins ideolog Aleksandr Dugin og den britiske forfatteren David Goodhart, til Theresa May og Trond Giske, (interessant nok). Arbeiderpartiets slagord var: «Alle skal med». Nå er det tydeligvis: «Alle skal brunbeises». 

annonse

Les også: Strømkrisen: Nei, det er faktisk ikke bare Putins feil

Globalisme vs nasjonalisme

Globalisme versus nasjonalisme har blitt tegnet opp som en definerende politisk konfliktakse de siste årene. I USA var det spesielt Donald Trumps valgstrateg Steven Bannon som populariserte denne motsetningen, som også har gjort seg gjeldende i Europa. 

annonse

Konfliktaksen er mest aktuell på høyresiden i politikken. Der har begrepet nasjonalist gjerne en positiv konnotasjon mens globalist maler et fiendebilde. For de fleste på venstresiden er begrepet nasjonalist negativt ladet og anvendes stadig oftere til å stemple meningsmotstandere — senest som kraftnasjonalist — mens termen globalist assosieres med konspirasjonsteorier. 

Bals forsøker seg på guilt by association av billigste sort når han trekker paralleller fra Hitler til helt legitim og ukontroversiell skepsis til innvandring og globalisering. Bals insinuerer at når vi snakker om globalister, snakker vi egentlig om jøder. Og ergo, er de som snakker om globalister selv nazister. 

«‘Lille, rotløse internasjonale klikken’ som hersket over verden, ‘folk som både er hjemme ingensteds og overalt’. Mer trengte han ikke å si, før folkemengden ropte: ‘Jødene!’». Slik siterer Bals en tale fra Adolf Hitler fra 1933, før han spoler frem til vår tid og antyder at begrepet globalister er en moderne eufemisme for jøder.

Bals hevder videre at globalisme går hånd i hanske med begrepsparet somewheres og anywheres, som ble lansert av nevnte Goodhart i boken The Road to Somewhere. Når folk snakker kritisk om globalister, anywheres og liberale eliter, er det ifølge Bals bare dårlig kamuflert antisemittisme og latent nazisme. 

Det faktum at intellektuelle som Goodhart har beveget seg fra å være en ivrig tilhenger av New Labour under Tony Blair, til å bli en mye mer innvandringskritisk og Brexit-sympatiserende post-liberaler i dag, betyr ikke at han er en jødehatende nazist. Ei heller var daværende statsminister i Storbritannia Theresa Mays oppgjør med det hun kalte «citizens of nowhere» på det konservative partiets landsmøte i 2016, et høyreekstremt blås i hundefløyten. Parallellene Bals trekker er like useriøse som om Resett skulle sammenlignet Rødts Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson med Lenin og Stalin. 

Vi er ikke lenger i 1997. Det var før 11. september, krigene i Irak og Afghanistan, Kinas inntreden i Verdens handelsorganisasjon, før finanskrisen og flyktningkrisen. I de glade Blair/Clinton-årene rådet fortsatt Fukuyamas post-historiske, progressive, multikulturelle idyll. De politiske realitetene i dag er derimot mye mer i tråd med Huntingtons «clash of civilizations». Det er mer grunn til å stille spørsmål til tenkere som ikke har endret sin verdensanskuelse underveis, enn de som har oppdatert sine politiske standpunkter i takt med samfunnsutviklingen, slik som Goodhart. 

Ifølge Bals er konfliktaksen mellom nasjonalisme og globalisme et vrangspor — som han beskylder så vel Resett som Trond Giske for å ha begitt seg ut på. Ifølge hans rigide og vel utdaterte marxistiske analyse er det klassekamp som er den reelle hovedkonflikten i samfunnet. Dessverre for Bals og det moderne Arbeiderpartiet han representerer, så lar ikke lenger arbeiderklassen seg overbevise i samme grad som før om at kilden til deres problemer er «fagforeningsknusing, skattelettelser til de rikeste, privatisering og nedskjæringer», ikke ukontrollert innvandring, dårlige handelsavtaler med Kina og outsourcing av selvråderett til overnasjonale organisasjoner. 

At stadig flere tradisjonelle arbeiderpartivelgere ikke lenger kjøper de moderne arbeiderpartienes problembeskrivelse, og i økende grad opplever nasjonalisme vs globalisme-aksen som relevant er naturligvis en stor bekymring for venstresidens strateger som Bals. Derfor tyr de i økende grad til brunbeising og nazi-stempling, for å skamme velgerne til å holde seg lojale. Det er slike desperate grep man tar når man ikke har egne politiske løsninger å by på. 

annonse

Bals nevner heller ikke at i den grad antisemittisme har vært utbredt i den politiske mainstream de siste årene, så er det på venstresiden mer enn på høyresiden. Om noen var skyldig i å blande sammen kapitalismekritikk med konspirasjonsteorier om «plutokratiske jøde-eliter», slik Bals snakker om, så var det Jeremy Corbyn, som til slutt måtte gå av som Labour-leder fordi partiet var gjennomsyret av antisemittisme under hans ledelse. I Frankrike har derimot Marine le Pen beveget høyresiden vekk fra sin fars antisemittisme.

Les også: Har funnet løsningen for å bekjempe både venstre- og høyreekstremisme (+)

Globalisering vs globalisme 

Globalisme og globalisering nevnes ofte i samme sleng, men er to forskjellige ting. Istedenfor å forsøke seg på redelig analyse og konstruktiv kritikk, sauser Bals begrepene sammen med hensikt om å obfuskere. 

Vi lever i en globalisert verden om vi vil eller ikke. Å være motstander av globalisme betyr ikke nødvendigvis at man vil leve i et autarki avskåret fra omverden, slik det ofte karikeres. Det betyr simpelthen at man er skeptisk til å overgi suverenitet til overnasjonale organisasjoner og ikke alltid tror globale løsninger er bedre enn lokale, er kritisk til ukontrollert innvandring og negativ til at frihandel kun skal skje på motpartens premisser, og at man mener nasjonal kultur har en egenart som er verdt å bevare i møte med multikulturelle impulser. At man synes det er suspekt når norske politikere går med FN-pin istedenfor norsk flagg, og deltar på debatter i Davos istedenfor i Stortingssalen. 

Så ja, Jonas Bals, merkelappen globalist gir mening, og kan plasseres på politikere som Arbeiderpartiets Espen Barth Eide, Venstres Sveinung Rotevatn, flesteparten av partitoppene i Høyre og MDG, og mesteparten av det liberale kommentariatet i Akersgaten. 

annonse

Debatten om nasjonalisme vs globalisme har resonans, faktisk for folk på begge sider av det politiske spekteret, fordi den har rotfeste i den virkeligheten folk opplever. Da nytter det ikke, slik Bals febrilsk forsøker, å utdefinere debatten.

Røtter gror, men mye saktere enn føtter 

Bals vil heller snakke om hvor flott og multikulturelt det var med Karpe Diems ti utsolgte konserter og 100.000 publikummere denne sommeren. Men det løser hverken problemene med gjengkriminalitet eller strømkrisen. 

Bals viser også til et essay av Zahir Athari om «Nye nordmenns nasjonalromantikk». Dette er blitt en typisk taktikk fra venstresiden. Å imøtegå de store samfunnsproblemene masseinnvandringen har skapt, med å vise til anekdotiske suksesshistorier om innvandrere som har lyktes å bli velintegrert i det norske samfunnet, (som Venstre-politiker Abid Raja eller TV2-journalist Kadafi Zaman). 

Det er for så vidt rett som Athari skriver, at «vi kan skape nye røtter, ikke bare én gang, men flere ganger. Røttene er ikke fikserte, de gror, de er foranderlige. Vi kan føle oss hjemme, ikke bare i forfedrenes land, men også i et nytt land». Men røtter gror ikke like raskt som føtter krysser grenser. Røtter gror over generasjoner. 

Feil forutsetninger, feil samfunnsforståelse, feil politikk

Den mest fatale forutsetningen for de siste tiårenes masseinnvandringseksperiment har vært politikerne og sosiologenes antagelse om at totalt fremmede folkegrupper kan assimileres over natten i et samfunn og en kultur som har utviklet seg organisk gjennom årtier og århundrer. Dessverre finnes det ingen sosiologisk snarvei til et harmonisk multikulturelt smeltedigelsamfunn.

Den anekdotebaserte ønsketenkningen Bals anvender seg av, vitner om at venstresiden fortsatt har berøringsangst for å ta ordentlig tak i de utfordringene masseinnvandringen har ført med seg.

Dessuten er innvandringsspørsmålet bare en gren i nasjonalisme vs globalisme-debatten. Som Remain-siden i Storbritannia før ham, forsøker Bals å ramme det inn som at globalismekritikk kun handler om innvandringsskepsis eller ren rasisme, når det vel så mye, og trolig mer, er et spørsmål om suverenitet. Om politiske beslutninger skal fattes nasjonalt og demokratisk, eller overnasjonalt og byråkratisk.

Ikke minst i strømkrisen er globalisme vs nasjonalisme-aksen brennaktuell. Men istedenfor å adressere de prinsipielle spørsmålene om hvorvidt kraftpolitikken skal bestemmes i Norge eller i Brüssel og Berlin, har regjeringen satset på å legge plaster på såret i form av strømstøtte. Resultatet er at regjeringen har lekket oppslutning som en sil.

Jeg vet ikke om Jonas Gahr Støre fortsatt rådfører seg med Jonas Bals, men hvis han gjør det så kan det være med å forklare hvorfor regjeringen virker å leve i en parallell politisk virkelighet, fjernt fra de politiske spørsmålene som opptar vanlige folk.

Støres regjering er allerede et synkende prosjekt. Men hvis Arbeiderpartiet, og søsterpartiene i andre europeiske land, skal beholde sin relevans, må de tilby politiske løsninger. Istedenfor å brunbeise opposisjonen som nasjonalister, fascister og nazister, bør de heller ta debatten seriøst og innse at det er de selv som har blitt globalister.

Israelsk forsker til Resett: – Kinesisk teknologityveri utgjør en reell trussel (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon