Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim vil erstatte norsk selvråderett med europeisk samråderett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse

Aftenpostens politiske redaktør, Kjetil Alstadheim, har vandret rundt i Lisboas gater og dagdrømt om norsk EU-medlemskap. Der andre ser en falmet europeisk hovedstad — med prangende og fornemme fasader men nedsarvet og slitt — der ser Alstadheim drømmen om Europa, drømmen om europeisk union, drømmen om norsk medlemskap. 

Sett gjennom Alstadheims briller er alt som er bra i Europa takket være EU. Alt som er negativt skyldes for lite EU, og alle utfordringer og problemer kan løses med mer EU. 

Portugal var Europas fattige mann. Et diktatur, slik Spania og Hellas også var. Så ble landene medlemmer i EU. Slik ble de demokratiske land. Så kom freden. Så kom velstanden. Slik lyder Alstadheims grovt forvrengte historiefortelling. 

annonse

Han vedkjenner at «Norge har klart seg godt som utenforland.» Men krediterer det til «at samarbeidet med EU er så tett.»

50 år etter Norge første gang sa nei, er det fortsatt like lite som taler for norsk medlemskap i dag som det var i 1972 eller 1994. Alstadheim og andre EU-lobbyister kan ikke by på ett eneste argument for hvordan norsk EU-medlemskap vil bedre levekårene for nordmenn flest. Det er heller ingen folkelig mobilisering for å ta opp EU-spørsmålet på nytt. Likevel forsøker Europabevegelsen desperat å vekke liv i et dødt politisk prosjekt. 

Alstadheim gjør alt han kan for å skjønnmale EU som en økonomisk suksesshistorie. Men faktum er at i takt med at unionen har blitt tettere og dypere integrert, har den økonomiske veksten i medlemslandene bare gått saktere og saktere. Ikke engang Alstadheims gullpenn kan forvandle den økonomiske realiteten i Europa fra gråstein til gull. Etter finanskrisen har den realiteten vært mer enn et tiår med økonomisk stagnasjon, og nå stagflasjon. 

annonse

Illusjoner om Ukraina 

Siden Maastricht har Europa aldri gått inn i en vinter med dystrere utsikter enn i år. Krigen i Ukraina har gitt byråkratene i Brüssel en gylden mulighet til å vende søkelyset vekk fra økonomisk krise og svakhet på hjemmebane til et ny-napoleonisk korstog for å ekspandere unionen. 

Det finnes selvsagt sterke moralske argumenter for å støtte Ukrainas kamp mot Russlands uprovoserte og folkerettsstridige invasjon. Men la oss heller ikke stikke under stol at de mangfoldige milliardene som pøses inn i den ukrainske krigsinnsatsen kommer i direkte konflikt med velferden til den jevne europeer. Vil europeiske skattebetalere fortsatt godta å finansiere krigen i Ukraina hvis de ikke har råd til å betale sine egne strømregninger til vinteren? Det gjenstår å se. 

EU-kommisjonens høye ledere forventer at vanlige europeere skal finne seg i å betale både for Ukrainas selvstendighetskamp, og ukrainske flyktningers opphold i Europa, for så til slutt å bli underbudt på arbeidsmarkedet av ukrainere som er villig til å jobbe for langt under europeisk lønnsnivå. Vil folk akseptere det? 

Det er allerede gnisninger. Hardt prøvede europeere hever øyenbryn over at de skal betale for Ukrainas krig, samtidig som de ser ukrainsk-registrerte superbiler rulle rundt i europeiske gater, milevis fra Østfronten. Hvem er disse ukrainerne, som åpenbart foretrekker la dolce vita i Europa over forsvar av fedrelandet. Hvor passer de inn i det heroiske narrativet som Alstadheim og det liberale kommentariatet presenterer?

annonse

Tross den ensidig panegyriske dekningen av Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj i media om dagen, bør en ikke ha noen illusjoner om at et EU med Ukraina vil være sterkere enn et EU uten Ukraina. En skal ikke glemme at Ukrainas økonomi er enda fattigere og mer underutviklet enn Russlands. Det er mer sannsynlig at Ukrainas bidrag til EUs indre marked ville kommet mer i form av kriminalitet og prostitusjon enn lovmessig sysselsetting og innovasjon. 

Alstadheim sier ikke eksplisitt om han er i favør av Ukrainas kandidatur for EU-medlemskap. Det kan virke sånn, men han vedkjenner at det er en lang vei frem. 

Det er stor risiko for at alle parter vil komme skuffet ut av dagens situasjon til slutt. Det gikk ikke bra sist EU dinglet medlemskapsprospektet foran Ukrainas nese, som tvert imot foranlediget Russlands annektering av Krim i 2014. EU lovet mer enn de kunne holde den gang, og kan ha gjort det igjen. 

Les også: Har funnet løsningen for å bekjempe både venstre- og høyreekstremisme (+)

Samråderett gir ingen råderett

Alstadheim hevder at Ukraina-krigen har vist at EU har vilje og evne til å ta en større geopolitisk rolle. Det er en konklusjon med flere forbehold. Spørsmålet er om denne viljen som EU-byråkratiet har vist også har demokratisk forankring. Og ikke minst om EU har evnen til å fylle denne rollen over tid — eller om dette er nok et klassisk eksempel på imperial overstretch.  

For Alstadheim representerer EU fremtiden. «Hvert enkelt land blir for smått», sier han. Nasjonal selvråderett må kastes på historiens skraphaug i møte med «globale» utfordringer, og erstattes av EU lobbyens nye eufemisme; samråderett. Med andre ord; outsourcing av all politisk makt til uvalgte byråkrater i Brüssel. 

50 år utenfor EU er nok konkluderer Alstadheim. Men han har ingen overbevisende argumenter for at Norge ville vært bedre tjent innenfor. Bevisbyrden ligger hos ja-siden. 

Det koker kanskje ned til at norsk EU-medlemskap for Alstadheim handler mest om å bruke norske skattepenger til imperiebygging i Brüssel. Norske interesser og nordmenns levekår er i beste fall sekundært for ham. For Alstadheim er abstrakte idealer om europeisk samhold viktigere enn at nordmenn har råd til å reise på hytta. Han vil samle hele Europa i en minste felles multiplums union, der nordmenn er like fattige som portugisere og ukrainere.

annonse

Øystein Steiro mener at Alstadheim har blitt promotert til sitt inkompetansenivå. Men som EU-kommisjonens mann i Norge gjør han sin jobb godt, og han får gehør fra både Høyre og Arbeiderpartiet. Vanlige nordmenn derimot, har all grunn til å være bekymret.

Kraftig tilbakegang for deler av handelstanden: – I verste fall må vi forvente oppsigelser og konkurser (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse