Illustrasjonsfoto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
annonse

Regjeringens utbytteforbud knyttet til strømstøtteordningen gir en ekstra byrde til bedrifter som strever med å betale skatteregningene grunnet økte skattebyrder, mener regnskapsførernes forbund.

– Utbytte er ikke synonymt med overskudd. Mange virksomheter er avhengige av å ta ut utbytte for å betale skatt. Dette så vi en klar effekt av i fjor med den betydelig økte formue- og utbyttebeskatningen i statsbudsjettet for 2022.

– Regnskap Norge oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å unngå ytterlige skatteskjerpelser i statsbudsjettet for 2023, uttaler Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge, i en pressemelding.

annonse

Regnskap Norge er en bransjeforening for autoriserte regnskapsførere. De opplyser at foreningens medlemmer har 70 prosent av norsk næringsliv som sine kunder.

Les også: Ville sensurere informasjon om filmen «Er det dette skattepenga mine går til?» (+)

I regjeringens forslag til strømstøtteordning for næringslivet foreslås det at bedrifter som mottar tilskudd ikke kan betale utbytte i 2023. Aale-Hansen i Regnskap Norge mener utbytteforbudet bryter med etablerte prinsipper og at det er et problematisk inngrep i bedriftenes anliggender.

Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Pedersen / NTB
annonse

– Regjeringens strømstøtteordning er inspirert av koronastøtten, som enkelte bedrifter misbrukte. De to situasjonene er imidlertid ikke sammenliknbare; det er ingen tvil om at virksomhetene rammes hardt av de høye strømprisene, sier Aale-Hansen.

– Ved å innføre et utbytteforbud uttrykker regjeringen mistillit til næringslivet som er i en krevende økonomisk situasjon.

Les også: Sløseriombudsmannen vil gjerne betale mindre skatt, men mener Tajik var vel «freidig» (+)

– For mange av landets små og mellomstore virksomheter er uttak av utbytte overhodet ikke synonymt med overskudd og luksus. Tvert imot er de avhengige av å ta ut utbytte for å klare å betale skatt, sier Aale-Hansen, og legger til:

– I statsbudsjettet for 2022 innførte Støre-regjeringen skatteskjerpelser som førte til betydelig økte skattekostnader for bedriftene. Regnskap Norge har beregnet at en eier med en aksjebasert formue på 200 mill. kroner må ta ut nær det dobbelte i utbytte i 2022 sammenlignet med 2021 for å betale den økte skattekostnaden.

annonse

Han forteller at for å unngå økt utbytteskatt og samtidig ha råd til å betale økt formuesskatt, så mange må bedriftseiere seg nødt til å ta ut utbytte før årsskiftet.

– Nå må vi advare regjeringen mot å innføre ytterligere skatteskjerpelser i statsbudsjettet for 2023. Bedriftenes situasjon er allerede krevende. Økte skattebyrder, ekstreme strømpriser og ikke minst rentekostnader til staten i etterkant av Covid-19, har ført mange i knestående. Hvis regjeringen ønsker å opprettholde et livskraftig næringsliv i bygd og by, må den forholde seg til helheten i økonomien.

Norske sedler. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Les også: Så mye har nordmenn i utenlandske bankinnskudd (+)

Allerede i fjor påpekte vi på at skatteendringene som ble vedtatt medførte økte skattekostnader for næringslivet, sier Aale-Hansen til Resett.

Han forteller at siden i fjor har Regnskap Norge sett at mange må ta økt utbytte for å betale den ekstra skattekostnaden. De har gjort beregninger på hva økt formueskattesats (1,1 prosent for formuer over 20 mill.) og redusert aksjerabatt (fra 45 til 25 prosent) betyr for den samlede skatteøkningen (basert på en situasjon med aksjebasert ligningsformue på 200 millioner, og uttak av utbytte for å betale formueskatten).

– Vi har konkret gjort beregninger av hvordan den skatteøkningen i fjor slår ut på økte skattekostnader for virksomheter, sier han til Resett, og trekker frem et eksempel:

 – Når bunnfradraget (fribeløpet) i formuesskatten er med i beregningen: Den var 1,5 mill. for 2021 (3 mill. for ektefeller) og økte til 1,7 mill. for 2022 (3,4 mill. for ektefeller). Blir formuesskatten og utbyttet slik:

2021

  • Aksjeformue: kr 200 mill.
  • Formuesskatt aksjer: kr 922 250
  • Størrelse på utbytte i 2021 for å dekke formuesskatten: ca. 1,350 mill. kr

2022

  • Aksjeformue: kr 200 mill.
  • Formuesskatt aksjer: kr 1 603 850
  • Størrelse på utbytte i 2022 for å dekke formuesskatten: ca. 2,475 mill. kr
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
annonse

Regnskap Norge har altså beregnet at en eier med en aksjebasert formue på 200 mill. kroner må ta ut nær det dobbelte i utbytte i 2022 sammenlignet med 2021 for å betale den økte formuesskatten.

 Det vi er bekymret for nå, sier han, med den stramme økonomiske situasjonen mange virksomheter er i, er at de skal få ytterligere skattekostnader på toppen av årets økte strømkostnader og inflasjon. Formuesskatt på den arbeidende kapitalen (aksjer og driftsmidler) rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. I tillegg er det et problem at formuesskatten bare rammer norske eiere. Dermed favoriseres i praksis virksomheter med utenlandske eiere.

 – Dessuten er det ingen av våre nærmeste handelspartnere som har formuesskatt. De få land som har et innslag av formuesskatt, for eksempel Sveits, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn den norske. Etter vår mening er den norske formuesskatten dermed med på å svekke norske virksomheters konkurranseevne, avrunder Aale-Hansen i Regnskap Norge overfor Resett.

Straffegebyr-fest i Skatteetaten: Drar inn 600 millioner fra små og mellomstore bedrifter (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse