Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 i Oslo 6. oktober. Foto: Hanna Johre / NTB
annonse

I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Som forventet strammes offentlig forbruk inn, mens skattene økes.

Bakteppet for regjeringens forslag til statsbudsjett er krigen i Ukraina, energikrisen i Europa og ikke minst stigende priser på mat her i Norge, foruten at Norges Bank i år har tatt fatt på kraftig økning av styringsrenten.

Parallelt vasser regjeringen i penger som følge av rekordhøye priser på strøm og naturgass. Men statsminister Jonas Gahr Støre vil ikke kjøpe seg popularitet ved å åpne pengekranene og la det renne over det norske folk.

annonse

– Det er et stramt budsjett, slår Støre fast overfor NTB. – Vi er i en tid der realiteten for mange er at selv om de får det samme neste år som de får nå, så vil de likevel ha mindre å rutte med fordi prisene stiger.

Resett har laget en oversikt over de viktigste nyhetene fra statsbudsjettet 2023 for husholdninger, bedrifter og samfunn. Regjeringens forslag må godkjennes av Stortinget, og justeringer vil kunne komme.

Husholdninger

Personer som tjener under 750.000 kroner i året, kan se frem til skattelette. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Ap) anslår at en husholdning med to inntekter på 550.000 kroner hver vil betale rundt 7.800 kroner mindre i skatt.

annonse

Tilsvarende skjerpes skatten for personinntekter over 750.000 kroner. Bunnfradraget heves for øvrig fra 108.000 til 135.000 kroner.

Videre strammer regjeringen ytterligere inn på skatte- og avgiftsfordelene for kjøpere og eiere av el-biler. Fra 1. januar 2023 vil du ikke få momsfritak på den delen av nybilprisen som overstiger 500.000 kroner.

Les også: Statsbudsjettet 2023: Skjerper inntekts-, formues- og utbytteskatten

I tillegg kan eiere av el-biler forberede seg på økte bompenger. I dag betaler el-biler inntil 50 prosent av bompengesatsene som gjelder for fossilbiler. Regjeringen foreslår å heve maksgrensen til 70 prosent.

Den som røyker eller snuser, får også merke statsbudsjettet. Taxfree-kvotene på tobakk er i dag 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakksvarer, herunder snus. Regjeringen foreslår å halvere kvotene.

annonse

Barn, studenter og syke

I 2023 blir det ingen egen strømstøtte til studentene, som de fikk i år. Regjeringen vil derimot øke den generelle studiestøtten fra Lånekassen, og bevilger samtidig mer penger til utbygging av studentboliger.

Til gjengjeld vil regjeringen innføre utdanningsminister Ola Borten Moes hjertesak om skolepenger for utenlandske studenter. Hvis Stortinget går med på dette, vil det komme en særskilt studieavgift fra høstsemesteret 2023.

Departementet anslår at nevnte studieavgift vil gi en budsjettinnsparing og frigjøring av utdanningskapasitet på rundt 1,2 milliarder kroner.

Maksprisen på barnehager kuttes med en femtilapp – fra 3.050 til 3.000 kroner. I Nord-Troms og Finnmark blir barnehage gratis. Hensikten er å gjøre det enda mer attraktivt å bo helt nord i vårt langstrakte land.

Egenandelen for legemidler på blå resept foreslås økt fra 39 til 50 prosent, men med maksimal egenandel på 520 kroner.

Bedrifter

Hvis du er bedriftseier, kan det heretter lønne seg å holde de ansattes lønn under 750.000 kroner i året. Regjeringen vil nemlig ha fem prosent særskilt arbeidsgiveravgift på alle inntekter som overstiger dette beløpet. Det kommer i tillegg til generell arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 prosent.

Formuesskatten settes ytterligere opp, fra 0,95 prosent til 1 prosent for nettoformuer mellom 1,7 og 20 millioner kroner. Parallelt øker utbytteskatten, slik at samlet marginalskatt stiger fra 49,5 til 51,5 prosent.

Elektroniske nyhetstjenester som ikke anses som aviser, mister sitt momsfritak hvis regjeringen får det som de vil. Det vil ramme medier som har lyd- og videoproduksjon. Ifølge TV 2 står de selv i faresonen.

Som tidligere kunngjort går regjeringen inn for grunnrenteskatt på vannkraft, vindkraft og fiskeoppdrett. I tillegg kommer en ekstraordinær avgift på vannkraft og vindkraft. Dette anslås å gi staten 33 milliarder kroner.

annonse

Det Kongelige Hoff får litt mer å rutte med neste år. Kongeparets apanasje økes fra 13,4 til 13,9 millioner kroner og Kronprinsparets apanasje fra 11,2 til 11,6 millioner. Hoffet får en økning fra 214 til 240 millioner kroner. De samlede utbetalingene til monarkiet går likevel ned fra 335,6 millioner til 265,5 millioner.

Samfunn

Sivil beredskap får 418 millioner kroner ekstra i potten, blant annet for å styrke samfunnets digitale sikkerhet. I bakgrunnen lurer frykten for sabotasje og hybrid krigføring i forlengelsen av krigen i Ukraina.

Det er likevel bare småtteri mot Forsvaret, hvis budsjett får en påplusning på 7,8 prosent. Totalt vil Forsvaret motta 75,8 milliarder kroner, en økning på 4,5 milliarder. Grunnen er Russlands militære aggresjon mot Europa.

Landsbruks- og matdepartementet får sitt budsjett økt med 24,7 prosent. Mer penger skal gå til å fremme et «bærekraftig og aktivt norsk landbruk», men også styrke Norges selvforsyning av mat.

Les også: Ropstad og Lan Marie Berg står sammen i kampen for mer bistand

Selv ikke bistand og utviklingshjelp til utlandet slipper unna kutt. Regjeringen bevilger 43,8 milliarder til formålet. Det er vel å merke en økning på 2,5 milliarder målt i kroner, men utgjør bare 0,75 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). For å nå målet på 1 prosent trengs det 14,3 milliarder ekstra.

Regjeringen kutter sin bruk av oljepenger med 18,3 milliarder kroner. Argumentet er å motvirke overoppheting av norsk økonomi, og tiltaket kan samtidig bidra til at styringsrenten ikke økes like raskt eller like mye.

Hva synes du om forslaget til statsbudsjettet 2023? Diskutér i kommentarfeltet.

Straffegebyr-fest i Skatteetaten: Drar inn 600 millioner fra små og mellomstore bedrifter (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse