Krigen i Ukraina har voldt Vladimir Putin atskillig hodebry, men begynner også å ramme det russiske næringslivet. Arkivbilde. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB
annonse

Det er lenge vært antatt at Russland har lidd betydelige tap av militært personell i Ukraina.

Samtidig har det vist seg utfordrende å tallfeste tapene. Mens Kyiv kan ha interesse i å overdrive motstanderens tap, hevdes Moskva tilsvarende å tone ned hvor mange russiske soldater som er blitt drept eller såret på slagmarken.

Nå mener det russiske medieprosjektet iStories å ha funnet svaret. I en rapport som iStories gav ut i går, angivelig basert på «kilder nær Kreml», sies hele 90.000 russiske soldater å være «uopprettelig tapt».

annonse

Betegnelsen omfatter ikke bare drepte soldater, men også soldater som er så hardt såret eller lemlestet at de ikke kan returneres til tjeneste.

Les også: Putins «fire store feilberegninger»: – Hans imperialistiske drømmer er knust (+)

Anslaget fra iStories er ikke langt fra det som amerikansk og britisk etterretning har hevdet. I august sa Pentagon at de tror 70.000 til 80.000 russiske soldater er blitt drept eller alvorlig såret, mens Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace i september mente at 80.000 soldater er satt ut av spill, hvorav 25.000 drept.

annonse

Selv har Kreml kun to ganger uttalt seg om russiske tap, skriver The Moscow Times. I mars oppgav de et tap på 1.351. I september var dette tallet steget til 5.397. Det antas at Russland gikk inn med 190.000 tropper i Ukraina ved invasjonens start 24. februar.

Uansett om Russland har tapt 90.000 eller litt over 5.000 tropper, har president Vladimir Putin sett seg nødt til å erklære delvis militær mobilisering av inntil 300.000 reservister. Mens den militære betydningen er uviss, får mobiliseringen allerede konsekvenser for bedriftenes økonomi.

Saken fortsetter.

Et matleveringsbud fra Yandex sykler i retning av Frelseren Kristus-katedralen i sentrale Moskva. Ill.bilde. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB

To ganger har russere i stort antall rømt landet. Den første bølgen fant sted i ukene etter invasjonen, da både politiske dissidenter og unge menn som fryktet innkalling til hæren søkte tilflukt utenlands, blant annet i Kaukasus, Sentral-Asia, Tyrkia, Serbia, Montenegro og EU-land.

Den andre bølgen kom etter Putins mobilisering forrige måned. Formelt skal de 300.000 nye troppene være menn som har avtjent verneplikt og som har skrevet seg opp som reservist. I praksis har myndighetene igjen vist seg å gå etter Russlands etniske minoriteter og sentralasiatiske immigranter, foruten fattige, hjemløse og fengselsinnsatte.

annonse

Sist, men ikke minst skal Putins mobilisering ha gjort store innhugg i bedriftenes arbeidskraft. Grunnen er delvis at immigranter i lavlønnsyrker som varebud og taxisjåfør reiser hjem, delvis at etniske russere må forlate arbeidsplassen for å kjempe i Ukraina eller velger å flykte fra Russland før de selv mobiliseres eller Putin stenger grensene for utreise.

Les også: Frykter valgskred av russiskvennlige krefter i Europa: – Putin er den store vinneren

I tillegg til 300.000 mobiliserte personer skal et sted mellom 260.000 og 700.000 russere ha forlatt landet etter mobiliseringsordren. Det merkes nå på sviktende bemanning, men også fall i ordrepågang og omsetning.

The Moscow Times har snakket med flere bedriftseiere, herunder Jelena (45), hvis selskap produserer luksusvesker i Moskva. I ukene etter 21. september, da mobiliseringen ble kunngjort, forsvant tre av de ti ansatte. En ville unngå innkalling til hæren, mens den andre skulle hjelpe sin datter i hjemmet etter at hennes ektemann ble sent til fronten. I tillegg falt antallet veskebestillinger fra ti til tre om dagen.

Liknende erfaringer har Katerina (39). Hennes konditori i Moskva spesialiserer seg på bursdagskaker. Allerede to dager før mobiliseringen kom det avbestillinger. Etter mobiliseringen får hun i beste fall småordrer, forteller Katerina. Selv om konditoriet kun har kvinnelige ansatte, vurderer hun å avvikle driften og emigrere.

Også utenfor hovedstadens servicerettede næringsliv merkes mobiliseringen hos bedriftene. I landets sjuende største by, Tsjelabinsk i Ural med en million innbyggere, forteller Maksim (33) at han har mistet flere leietakere. Hans coworking space leier ut til folk som designere, programmerere og startupgründere, som betaler fra 700 til 1.300 kroner pr. plass. Siden nyttår har Maksim sett omsetningen falle med førti prosent.

«Frikjenner» Putin for strømkrisen: – Energiewende har skylden (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse