Russlands president Vladimir Putin har nylig trappet opp krigen mot Ukraina i form av 300.000 mobiliserte reservister og iranske kamikazedroner. Derfor bør han straffes enda hardere, mener flere EU-land i øst. Arkivbilde. Foto: Ramil Sitdikov / Sputnik / Reuters / NTB
annonse

De seneste ukene har Ukrainas motoffensiv drevet russiske styrker tilbake fra deler av Luhansk og Kherson oblaster.

For å gjøre ydmykelsen større synes ukrainske myndigheter å stå bak angrepet 8. oktober som sprengte og ødela en del av Krim-broen over Kertsjstredet.

Vladimir Putin har svart med rakettangrep mot befolkede områder, herunder hovedstaden Kyiv, foruten landets strømforsyning og annen kritisk infrastruktur. I tillegg kommer Putins mobilisering av 300.000 nye soldater til slagmarken.

annonse

Det taler for en ny og enda hardere sanksjonspakke mot Russland, mener «haukene» blant EUs medlemsland, fremfor alle Estland, Latvia, Litauen og Polen.

Les også: – Sanksjonene treffer Putins rike hardt (+)

Selv om Ukraina for tiden har militær fremgang, frykter Baltikum og Polen at landet langsomt taper den økonomiske kampen mot Kreml og at svekkelsen skal forplante seg militært. Blant annet har Russland satt inn nyinnkjøpte droner fra Iran.

annonse

Baltikum og Polen vil derfor fortsette å svekke russisk økonomi. De vil at EUs niende sanksjonspakke skal ramme petroleumssektoren hardere, men også ekskludere flere banker fra det globale betalingssystemet Swift, skriver Politico. Fra før er mange store banker, herunder Sberbank, Russlands svar på DNB, utestengt.

Det er Politico som skriver om fremstøtet fra EU-land i øst for å gi Putin enda en omgang sanksjoner. EU har allerede besluttet å sanksjonere Iran for å ha levert droner til Russland for bruk i krigen mot Ukraina. Iran avviser beskyldningene.

Putins «fire store feilberegninger»: – Hans imperialistiske drømmer er knust (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse