Forsiden på Resett.no da avisen ble lansert 28. august 2017. Foto: Heiko Junge / NTB
annonse

Jeg har nettopp begått to artikler om krigen i Ukraina. De har skapt brudulje i kommentarfeltet, stort sett fra lesere som ikke vanligvis er å se der.

Det er bra. Debatt og motforestillinger gir bedre innsikt og noen ganger dypere kunnskap. Lærer selv mye fra kommentarene. Blir korrigert på fakta tid om annen og setter stor pris på det. Kommenterer ofte kommentarene i den utstrekning jeg har kapasitet til det, særlig når dere bringer ny kunnskap eller er fullstendig urimelige. Lesere som bruker sin tid til å lese det jeg skriver fortjener å bli tatt alvorlig.

Men det er en del konspi der ute og det er mange rare dyr i Arken! Noen nett-troll hadde stått seg på å bare holde kjeft.

annonse

En opplyst allmennhet er imidlertid en forutsetning for mer robuste politiske beslutninger, må vi håpe. Det er det som er bakgrunnen for at Resett fortsatt er en av de få nettavisene som holder kommentarfeltet åpent. Det blir gjort i ytrings- og pressefrihetens navn for å bidra til et bedre og bredere ordskifte og et mer velfungerende demokrati.

Den ene artikkelen dreier seg om de vestlige handelssanksjonene mot Russland, som til nå synes å skade Europa mer enn de har skadet Russland, som har funnet nye handelsveier. Det synes å opprøre mange.

Den andre artikkelen dreier seg om at USA sender amerikanske styrker til Romania for å styrke beredskapen i NATO mot øst, og for å styrke forsvaret av det amerikanske interkontinentale rakettskjoldet i Europa som har en base i Romania. Det siste er det trolig ikke så mange som har forstått den militærstrategiske rekkevidden av.

annonse

Les også: Følg med på hva som skjer i Romania!

Det spesielle med kommentarene er at de følger medias etablerte narrativ, med få unntak er ganske iltre, i liten grad dreier seg om substansen i artikkelen og i stor grad er redusert til stigmatiserende personkarakteristikker og skjellsord som «putinist» og «Steigan-tilhenger».

(Beklager, Steigan! Du er blitt gjort til et skjellsord i vide kretser, delvis av dine egne. Det er ikke greit. Selv er jeg av den formening at det står mye fornuftig på dine sider, men også mye ikke så veldig fornuftig, og en god del jeg er direkte uenig i. Men slikt er etter min mening ikke usunt. Det er tvert i mot en forutsetning for et demokratisk ordskifte.)

Nettopp dèt, er det imidlertid skremmende mange som ikke forstår. Det er også skremmende mange som kjøper hovestrømsmedias lettvinte og ensidige journalistikk nokså ukritisk, særlig når det gjengse narrativet stemmer overens med våre egne meninger og preferanser.

Det er mange som ikke skjønner at motforestillinger, diskusjon og kontradiksjon er en forutsetning for et godt offentlig ordskifte, mer robuste politiske beslutningsprosesser og for et velfungerende demokrati. Sånn sett representerer nye media som nettavisen Resett en mulighet for å revitalisere et offentlig ordskifte som har forfalt sammen med forfallet i tradisjonelle media.

annonse

Og vi vil jo alle helst at det går til helvete med Putin, at russerne må trekke seg tilbake og ut av Krim-halvøya og hele Ukraina med halen mellom beina, og at det blir slutt på krigen sånn at vi kan vende tilbake til «normalen» så fort som mulig.

Vi har nok å stri med fra før, både når det gjelder rekordhøy strøm- og bensinpris, inflasjon og påbegynnende stagflasjon, inkompetente og uansvarlige politikere, ensidige media og en wokegalskap som stadig brer om seg.

Men så er det sånn at ikke alt er endimensjonalt og lineært. Verden er ikke så enkel å forstå som vi liker å tro. Internasjonal politikk er en komplisert og uoversiktlig matrise av ulike staters kryssende interesser. Årsakssammenhenger og intensjoner er noen ganger åpne og direkte, og andre ganger skjulte og fordekte. Sluttresultatet vil ofte være uforutsigbart og utilsiktet.

Og noen ganger legger snevre nasjonaløkonomiske eller rene innenrikspolitiske forhold føringer på utenrikspolitikken. Et nylig eksempel på det første, er EUs etablering av et proteksjonistisk importkartell klart i strid med EUs eget indre marked, for å få ned prisen på norsk gass.

Eksempel på det siste er Falklandskrigen i 1982 da Maggie Thatcher gikk til krig mot Argentina for noen få forblåste øyer i Sør-Atlanteren og deretter vant valget etter at alle meningsmålingene før krigen dømte henne nord og ned.

Det samme gjelder åpenbart også Biden-administrasjonens Ukraina-politikk, som både styres av USAs langsiktige strategiske interesser som supermakt, men også av kortsiktige innenrikspolitiske interesser knyttet til mellomvalget nå i november og det kommende presidentvalget om to år.

Og militær strategi følger ikke forutsigbare utviklingsbaner, men gjerne det uventede, det usannsynlige og det overraskende. Det fører til utilsiktede virkninger og noen ganger til ukontrollert eskalering og et negativt utfall og krig som kan få dramatiske konsekvenser for alle involverte parter.

Ytterligere eskalering og bruk av taktiske kjernevåpen kan ikke utelukkes i Ukraina. Dermed er terskelen for bruk av interkontinentale kjernevåpen senket. Det uroer meg, og det burde uroe de fleste og ikke lettvint avfeies som russisk propaganda. Det er et pressmiddel som russerne ikke unnlater å ta i bruk, men det er også en realitet vi må forholde oss til.

Den økte faren for ytterligere eskalering og bruk av atomvåpen er tvert i mot så alvorlig som det kan bli, og ikke noe vi kan ignorere fordi det er lite sannsynlig, eller fordi konsekvensene av et kjernefysisk ragnarok er så dramatiske at vi ikke liker å forholde oss til det. Vi kan ikke stikke hodet i sanden og late som om det ikke eksisterer.

annonse

Det kan heller ikke være slik at vi skal la være å prøve å forstå russernes interesser og den historiske bakgrunnen og politiske konteksten knyttet til krigen i Ukraina, eller at vi skal la være å erkjenne at USAs interesser som supermakt ikke i alt og ett og til enhver tid, er sammenfallende med våre egne interesser.

Og det kan heller ikke være slik at vi stigmatiserer og skyter budbringere som søker å problematisere disse forholdene, i stedet for å diskutere dem slik at vi skal kunne forholde oss effektivt og rasjonelt til dem, eller hva?

La oss ta en diskusjon.

Hører gjerne hva resten av kommentarfeltet mener om dette.

Farlig når propagandaen blir så feil at vi lurer oss selv

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse