USAs president Joe Biden (C) forlater Saint Joseph på Brandywine romersk-katolske kirke etter å ha deltatt i messe i Wilmington, Delaware 29. oktober 2022. (Foto: MANDEL NGAN / AFP)
annonse

Durham, North Carolina. Jeg er i USA for å følge valgkampen i forbindelse med mellomvalget om en uke, og vil sende mine odde betraktninger fra grasrota her borte med jevne mellomrom.

Mellomvalget er det egentlige parlamentsvalget i USA hvor representantene til Kongressens to kamre, Representantenes hus og Senatet, velges. Det er selvsagt viktig, men lite forstått i Europa hvor fokus er på presidentvalget.

En første observasjon er å se på nært hold hvor tunge føringer amerikansk innenrikspolitikk legger på amerikansk utenrikspolitikk.

annonse

Biden-administrasjonens utenrikspolitikk er blitt kritisert av utenrikspolitiske sluggere som Henry Kissinger og Zbigniew Brezinski.

De mener den uforsonlige linjen overfor Russland og Kina er uklok og farlig fordi krigen i Ukraina har stort eskaleringspotensial med fare for bruk av atomvåpen, fordi den tilspissede konflikten med Kina forsterker problemene i amerikansk økonomi og fordi USA nå driver en tofrontskrig som driver de to motpartene i hverandres armer.

Hverken Kissinger eller Brezinski trekker det frem, men Biden-administrasjonens kompromissløse linje overfor Russland henger åpenbart sammen med Demokratenes falske ‘Russia collusion’ narrativ for å nøytralisere Donald Trump. For å kunne ivareta troverdigheten hos egne velgere har Biden vært mer eller mindre ‘tvunget’ til fortsatt å kjøre ‘hard ball mot Russland i forbindelse med krigen i Ukraina.

annonse

Hunter Bidens ‘lap top’ og Republikanernes påstander om Hunters nære forbindelser til CCP og dermed at også Joe Biden er blitt kompromittert, ligger trolig bak administrasjonens behov for å nøytralisere kritikken og bevise det motsatte ved å eskalere konflikten med Kina. Dette har samtidig ført Russland og Kina i hverandres armer.

Republikanerne ligger nå an til å vinne flertall i ett av kamrene i Representantenes hus, muligens begge. Det skal vi i så fall ikke være leie oss for i Europa.

Om Trump eller en annen republikansk kandidat vinner presidentvalget i 2024, vil den nye administrasjonen søke en forhandlet løsning i Ukraina, men opprettholde trykket mot Kina, dog av helt andre grunner enn Biden-administrasjonen. Det skal vi heller ikke være lei oss for.

Viktig her å skille mellom snørr og barter, mellom realpolitikk og en oransje hårmanke.

Valgbenektere og andre vrangforestillinger om USA i Norge

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
annonse