Foto: Denise Cathey/The Brownsville Herald via AP
annonse

Durham, North Carolina.

  • Mellomvalgene i USA finner sted midt i presidentperioden tirsdagen etter den første mandagen i november, i år tirsdag 8. november.
  • Mellomvalgene til Kongressen er det egentlige parlamentsvalget i USA og omfatter alle de 435 representantene i Representantenes hus samt 1/3 av de 100 setene i Senatet. Representantene velges for 2 år mens senatorene velges for 6 år av gangen. 36 stater gjennomfører også samtidig guvernørvalg samt lokalvalg av alt fra ordførere og sheriffer til den lokale hundefanger.
  • Mens presidentvalget hvert 4. år får mest oppmerksomhet og gir høyest valgdeltakelse (50-60%), er valgdeltakelsen i mellomvalgene markant lavere (omkring 40%).
  • Men mellomvalgene i USA er viktige. Hvis presidenten ikke oppnår flertall i Kongressen mister han styringskraften og vil kunne forhindres å få gjennom nye lovforslag.
  • Mellomvalgene er også viktige for omverdenen. Om det skulle føre til flertall for Republikanerne vil det også få følger for amerikansk utenrikspolitikk.
  • Senatet er i dag delt 50/50 mellom Demokratene og Republikanerne. Dobbeltstemmen til Visepresident Kamela Harris gir imidlertid Demokratene kontroll.
  • Mye tyder på at dette ryker neste tirsdag og at Republikanerne overtar flertallet i et av kamrene, muligens både i Kongressen og Senatet. Et slikt skifte av det politiske tyngdepunktet «midterm» er ikke uvanlig.
  • Kampen om flertallet synes å bli hardest i Pennsylvania, Georgia, Nevada, New Hampshire, Ohio, Wisconsin, Arizona, North Carolina, Florida og Colorado.
  • Demokratene håper å vinne i Pennsylvania samt i Ohio hvor begge de to sittende Republikanerne har trukket seg.
  • En av de beste mulighetene for Republikanerne er i Georgia, hvor Hershel Walker, en farget tidligere amerikansk fotballstjerne, utfordrer den sittende demokraten Raphael Warnock, en farget baptistprest.
  • I Nevada håper Republikanerne at Adam Laxalt, en lokal politiker, kan presse ut Cathrine Cortez Masto, USAs første latin-amerikanske senator.
  • I Wisconsin er det mulig at Mandela Barnes, som i dag er viseguvernør, kan presse ut Ron Johnson, en veteran i det republikanske partiet.
  • I Pennsylvania slåss demokraten og nåværende viseguvernør John Fetterman, som nettopp har hatt et slag, mot TV-doktoren og republikaneren Mehmet Oz som har fått aktiv støtte av Donald Trump. I valget av ny guvernør kjemper Doug Mastriano (R) mot Josh Shapiro (D).
  • Republikaneren og forfatteren av «Hillbilly Elegy» D. Vance fra Ohio har nettopp fått offisiell backing av Trump og slåss mot Demokratenes mann, Tim Ryan, som søker gjenvalg.
  • I Florida levner republikanerne demokraten Val Demings, den tidligere politimesteren i Orlando, liten sjanse mot Marco Rubio som har vært Floridas representant i Senatet. Likedan leder den sittende guvernøren i Florida, Ron DeSantis (R) klart på meningsmålingen. DeSantis fremstår dessuten som kanskje den mest åpenbare alternative republikanske presidentkandidaten frem mot presidentvalget i 2024.
  • En av de statene det knytter seg mest spenning til er Texas, hvor den ukontrollerte immigrasjonen og problemene på den mexikanske grensen antakelig vil føre til at republikanerne gjør rent bord.
  • Blant velgere som tradisjonelt har stemt på Demokratene, veier abortspørsmålet tungt, særlig blant kvinner. Joe Biden har lovet at det første han vil gjøre dersom Demokratene beholder flertallet i Kongressen er å signere en lov som garanterer fri abort i hele USA.
  • Blant republikanerne synes prisstigningen, den økte kriminaliteten og den illegale innvandringen å ha høyest prioritet.
  • Ifølge meningsmålingene, som har tatt grundig feil tidligere, ikke minst før presidentvalget i 2016, er det mest sannsynlig at Republikanerne tar kontroll over Kongressen samt at det blir et jevnt løp i Senatet.
  • Trump har til nå latt sitt kandidatur til presidentvalget stå åpent, åpenbart av taktiske grunner. Om han sitter stille til etter valget og det skulle gå dårligere enn forventet vil det hefte på Mitch McConnell, republikanernes leder i Senatet som Trump har et ekstremt dårlig forhold til og ønsker å få fjernet.
  • Både det republikanske partiet og demokratene er hjemsøkt av interne stridigheter og problemer, Republikanerne mht. hva de skal gjøre med Donald Trump som går sine egne veier og som har et flertall av de republikanske velgerne bak seg, og Demokratene mht. hva de skal gjøre med en åpenbart alderssvekket Joe Biden som er blitt en «embarrassment» og en hemsko og som har sagt at han stiller til gjenvalg i 2024.
  • Mellomvalget er viktig først og fremst fordi det vil legge tunge føringer både for den kommende presidentvalgkampen og de siste to årene av den sittende presidentens valgperiode, samt den nye presidentens handlekraft etter valget i 2024.
  • Om Republikanerne får flertall i Kongressen vil det umiddelbart bli satt i gang høringer og etterforskning av Hunter Biden og Biden-familiens forretningsforbindelser med Kina og Ukraina, den kaotiske tilbaketrekkningen fra Afghanistan, politiseringen av Department of Justice og FBI, og spørsmålet om amerikanske helsemyndigheter var involvert og finansiere forskningen som pågikk i Wuhan samt flere andre forhold republikanerne har stilt spørsmål ved.

Biden-administrasjonens utenrikspolitikk er i stor grad innenrikspolitisk drevet

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse