Fra Capitol-bygningen i Washington D.C. Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP
annonse

Jacsonville, Florida. Det er tragikomisk, men symptomatisk for det utstrakte taktikkeriet i amerikansk politikk at til og med valgreglene og avviklingen av valget er sterkt politisk infisert i flere delstater i USA.

Verdens ledende økonomi, et av verdens eldste demokratier og hjemland til datamaskinen og verdens fremste teknologiselskaper er ikke i stand til å telle stemmene.

Det ser ut som om Republikanerne kan vinne Representantenes hus. Men det endelige resultatet i California, Oregon, Washington, Nevada, Colorado og Arizona kan ta dager eller uker å få avklart.

annonse

Situasjonen er ikke noe bedre når det gjelder valget til Senatet. Det endelige valgresultatet i Georgia, Arizona og Nevada vil ta dager å få på plass. Over 400.000 poststemmer i Maricopa County, Arizonas mest folkerike valgdistrikt, må etter-registreres manuelt.

Poststemmer skaper det samme problemet i Clark County, den største valgkretsen i Nevada. Flere titusen stemmesedler vil ikke være ferdig telt før enn i slutten av neste uke.

I skrivende stund er stillingen 49-49 til Republikanerne i Senatet og 211-201 i Representantenes hus. Republikanerne har pt. tapt 1 sete i Senatet og vunnet 9 nye fra Demokratene i Representantenes hus.

annonse

Som en følge av at både Representantenes hus og Senatet vipper med minst mulig margin, kan små utslag i de resterende stemmene i viktige valgkretser i vippestatene få store konsekvenser for sammensetningen av Kongressen.

Sett utenfra fremstår det som absurd at det politiske USA anno 2022 settes på hold i dagevis som en følge av at en ikke har klart å etablere akseptable, praktiske og effektive tekniske løsninger for å kunne gjennomføre valgtellingen på en ryddig og fornuftig måte innen normal tid slik som i de fleste andre siviliserte land.

Det forteller mye om uløst kompetansestrid og sterke spenninger mellom sentrale og lokale myndigheter i et føderalt system som det amerikanske, når valgordningen kan variere fra delstat til delstat og noen ganger mellom ulike valgkretser i samme delstat.

Det legger opp til forskjellsbehandling og reiser tvil ved valgets legitimitet.

Enda mer suspekt, i et demokratiperspektiv, er det forhold at bare noen få delstater krever velger-ID. Det er et absolutt kriterium i så godt som alle andre land, inklusive Norge.

annonse

Det åpner opp for valgjuks og reiser tvil ved valgutfallet særlig når få stemmer skiller kandidatene.

Bare syv stater krever full velger-ID med foto, mens 16 stater, deriblant flere vippestater, ikke krever ID i det hele tatt.

Det må sies å være ganske spesielt. Sammen med rykter om flere tilfeller av ‘ballot harvesting’ på gamlehjem og institusjoner, er det ikke rart det blir bråk om valgutfallet.

Og at Donald Trump lagde leven i 2020 på samme måte som Hillary Clinton beskyldte Republikanerne for valgjuks i 2016, burde ikke overraske noen.

Les også: Konservative studenter trosser fordommer og trusler: – Vi kan i hvert fall snakke om hva som helst (+)

Presidentvalget, valgene til Kongressen og til delstatsforsamlingene søkes påvirket med alle midler. Enorme summer brukes til politisk reklame. Og få delstater har noe regelverk som krever åpenhet og transparens når det gjelder politisk donasjoner.

Det er heller ingen regler mot å bidra med penger for å øke valgdeltakelsen slik Mark Zuckerberg gjorde i 2020. Han brukte 419,5 millioner dollar målrettet for å øke valgdeltakelsen blant demokratiske velgere i utsatte vippestater og vippevalgkretser.

Det er heller ingen regler mot den politiske ensrettingen i media og en, med få unntak, gjennomgående liberal presse som støtter Demokratene. På samme måte er det ikke regler mot tiltakende bruk av sensur, som i stor grad fremstår som politisk motivert, på de store sosiale mediaplattformene.

Like fult er det klart at alt dette påvirker valgutfallet og dermed bidrar til å undergrave forestillingen om ‘one man, one vote’ og frie og åpne valg.

annonse

Demokratene har, til tross for den rekordhøye inflasjonen, den negative utviklingen i amerikansk økonomi og det faktum at den sittende presidenten åpenbart er alderssvekket, gjort et bedre valg enn ventet.

Innen Det republikanske partiet ligger det nå an til en oppvask idet mange hadde forventet et republikansk valgskred. Det blir ikke noen borgerkrig i overskuelig fremtid, slik enkelte sensasjonshungrige journalister spekulerer i, men det går mot et internt oppgjør i det republikanske partiet.

En ser allerede konturene av en konflikt mellom Donald Trump og Ron DeSantis som har gjort et særdeles overbevisende gjenvalg som guvernør for Republikanerne i Florida og som nå truer Trump i kampen om å bli nominert som republikanernes presidentkandidat i 2024.

Et skifte til fordel for Republikanerne i Kongressen vil legge sterke begrensninger på Biden-administrasjonens gjennomføringsevne i siste halvdel av presidentperioden. Det vil føre til en reversering av Demokratenes klima- og skattepolitikk og trolig få konsekvenser for USAs støtte til Ukraina.

Presidentvalget i 2024 er nå mer åpent enn noensinne, uansett hva det endelige utfall av mellomvalget til Kongressen måtte bli.

Det amerikanske mellomvalget og tillit til demokrati

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse