Foto: Berit Roald / NTB
annonse

Det er viktig at rasistiske ord får konsekvenser – men bør de være rettslige?

Debatten om ytringsfriheten har blusset opp etter at Atle Antonsen-saken ble henlagt i forrige uke. Mange ble skuffet over at statsadvokaten la saken bort. Noen så det også som riktig. Selv om de aller fleste er helt enige om at det Antonsen har sagt var helt uakseptabelt, så mener mange av prinsipp at en slik sak ikke hører hjemme i retten.

Det har jeg forståelse for.

annonse

Ord bør i størst mulig grad møtes med ord. Det er en uting at saker som omhandler ordbruk tar opp viktig plass i rettssystemet vårt. Det er mange som har opplevd i Norge at det tar lang tid å få mer alvorlige saker, for eksempel seksuelle overgrep og vold, opp i retten. Undertegnede har selv ventet i tre år som fornærmet i en alvorlig sak. Sett i lys av dette så er det faktisk litt provoserende at politi og rettsvesen skal bruke tid på hva som er blitt sagt eller ikke på et utested eller i et kommentarfelt, om det ikke dreier seg om trusler.

Det betyr selvfølgelig ikke at det Atle Antonsen har sagt ikke var galt. Det var, som før er slått fast, helt uakseptabelt. Det var rasistisk. Skremmende. Hensynsløst. Sumaya fortjener å bli hørt. Hun og alle andre som opplever rasisme fortjener at samfunnet tar det på alvor, og at vi stigmatiserer sånn oppførsel. Og det er helt på sin plass at noe sånt får etterspill. Og det får det.

Det får konsekvenser, fordi de aller fleste synes at denne typen ytringer ikke er akseptable. Det er særdeles lite kult å være rasist. Rasisme er sosialt stigmatisert – med rette. Det er ganske skuffende å se at mange i kommentarfeltene rundt forbi, ikke bare i Resett, sier de støtter Antonsen. Men så er ikke kommentarfeltene representative for folkemeningen.

annonse

Det er viktig at slengbemerkninger og hatske utsagn blir møtt med aktiv motstand. Man må ikke være en passiv tilskuer, når noen blir utsatt for stygge bemerkninger og hets, uansett hvilken farge eller kjønn man har. Vi må fostre en kollektiv pliktfølelse. Et kollektivt ansvar for å gripe inn når noen blir behandlet dårlig. At vi tar ansvar for å møte de stygge ordene med ord som setter på plass. Det er sånn det ideelt sett bør være.

Men ord bør også, så langt som mulig, møtes nettopp med ord. Ikke med bøter. Sosialt stigma og krass kritikk, men ikke fengsel. For selv om ord kan smerte, så er det fortsatt mye som er betydelig verre som trenger mer oppmerksomhet enn vi gir det i dag.

Det skjer så mye annet der ute, uten at det blir førstesidestoff en hel uke. Voldtekter, knivstikking og drap. Blind vold. Vårt politi og rettsvesen har mye å ta tak i. Ting som er mye mer alvorlig enn en full rasist på byen som sier idiotiske ting.

Dette er ikke aktivisme

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse