Jonas G ser irritert på gullklokken, drar gardinen til side og kikker ut av vinduet. Limousinen står ikke foran døren.
Han slipper gardinen og går bortover gulvet. Stopper opp foran speilet, betrakter seg selv, løfter opp øyenbrynene og sier med en innøvd stemme :
– Nå er det vanlige folks tur.
Deretter strammer han på det røde slipset og smiler. Brått går han bort til vinduet og kikker ut. Men der er det ingen limousin. Jonas G slår seg til pannen og sier med smale øyne:
– Jeg er statsminister, jeg skal ikke vente.
Les også: Kanskje politikerforakten kun så vidt har begynt
Igjen skyver pekefingeren skjorteermet til side og gullklokken kommer til syne. Jonas G rister på hodet, han risikerer å komme for sent på Theatercaféen. Han kunne nesten ha gått ned dit på samme tiden. Han griper telefonen og ringer, det tar tid før noen svarer, de lurer på hvem han er. Jonas G trekker pusten dypt og blåser ut av nesen. -Jeg er statsministeren! -Et øyeblikk, ble det sagt i den andre enden, Jonas G ser opp i taket og begynner å telle til ti. Stemmen kommer tilbake, og spør om navnet. Jeg heter Jonas G og er Norges, men stemmen avbryter og sier, jeg spurte om navnet. Så blir det stille igjen, stemmen kommer tilbake og informerer om at hans navn ikke står på listen, og at alle bilene er opptatt, men at det er noen ledige biler neste uke. Så ble linjen brutt.
Jonas tar på seg støvfrakken med ulveskinnskrave, griper flosshatten fra hyllen og setter den på hodet, snur seg til speilet, og sier med et innøvd smil.
– Nå er det vanlig folks tur.
Les også: Sissener: – Strømsjokket svir mest for dem som har minst og skaper sosial nød
I gode gamle dager hadde man hverken vaksine eller politikere og strømregninger. Ikke engang NRK. Vanlige folk kunne leve i fred for skogbranner i Australia og flom i Tyskland. De hadde ikke skjermer der politikere kom inn i stuen. De slapp å oppleve politikere med svette i pannen og stirrende øyne som sier at kloden koker og at olje er galskap. Ei heller politikere som snakker i en evighet uten å si noe som helst. Nei vanlige folk den gang hadde et ildsted midt i stuen og en luke i taket for å slippe ut røyken. Ble det kaldt så hadde de husdyrene inne, og om natten krøp alle opp i samme seng. Ofte kom «pesta» på besøk, men de kranglet ikke om vaksine da. De som ble smittet fikk svarte byller og hostet blod. Det var slik naturen den gang holdt befolkningen på et bærekraftig nivå. Men i dag forsøker politikere å skape bærekraft med avgifter og skyhøye strømregninger.
Les også: Vil gi alle over 18 år en tredje boosterdose – raskt
Endelig ser Jonas G en bil komme, han knepper igjen gullknappene i frakken og går bort til bilen. Men sjåføren har et utenlandsk utseende, han åpner vinduet og sier.
– Beklager, jeg er her for å kjøre statsministeren. Jonas G tar av seg flosshatten og fjerner svetten fra pannen med lommetørkle.
– Jeg er statsminister. Men sjåføren begynner å le høyt og svarer.
– Og jeg er Donald Trump!
https://resett.no/2021/12/14/nei-store-dette-er-ikke-et-filosofisk-seminar/?swcfpc=1