Det nærmer seg valg og ordet nullskatteyter dukker daglig opp i media. For de fleste i Norge så oppfattes ordet nullskatteyter som et negativt ord på et menneske som forsøker å lure seg unna å betale skatt til staten. Ordet nullskatteyter blir ofte linket opp mot rike næringslivstopper som ikke ønsker å dele med til felleskapet. Ap har i en årrekke fått masse stemmer ved å si at de ønsker at rike mennesker skal være med å dele og at de ikke ønsker seg nullskatteytere. Så langt er både jeg og resten av Norge med. Men vi må gå litt dypere inn i hvorfor noen mennesker blir nullskatteytere. Hva er bakgrunnen for at rike menn som Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen og Trond Mohn slipper unna? Er det fordi de er noen kjeltringer og bevisst forsøker å lure seg unna? Eller kan det være en annen grunn?
Hvis man spør tusen nordmenn på gaten så tror jeg de aller fleste er enige om at de menneskene som har mest penger i dag bør dele med felleskapet, uavhengig av om du stemmer rødgrønt eller borgerlig. Min påstand er at 99% av befolkningen i Norge mener at de som har mest også skal betale mest. Det er ingen i dag som mener at de som har minst skal betale mest og de som har mest skal betale minst, men det virker som om det mange ganger oppfattes slik.
Tilbake til ordet Nullskatteyter: Tygg litt på ordet og tenk på hva det betyr. Jo, som jeg tenkte – du tenker at det er en person som ikke vil dele eller betale skatt, men her tar du altså helt feil. For å bli nullskatteyter i dag så er det en del ting som må falle på plass. La oss ta for oss Kjell Inge Røkke som et eksempel som alle kjenner. Mannen har i en årrekke vært en av Norges fremste næringslivsgründere og har vært svært dyktig og suksessfull. Gjennom årene så har han tatt ut store lønninger og utbytte til seg selv for å kjøpe det han har drømt om, det være seg båt, biler, hytter, hus osv. Frem til da har Kjell Inge Røkke betalt skatt for å få ut disse pengene privat. Men så kommer det en tid hvor Kjell Inge kanskje tenker at nå holder det. Jeg trenger ikke mer luksus. Jeg trenger ikke en ny hytte eller en ny bil. Jeg har det jeg trenger. Han er på mange måter mettet og synes at nok er nok. Da er han kommet i en posisjon der han faktisk ikke trenger å ta ut mer lønn eller utbytte. Han er nå i en slik situasjon at han kan bli en nullskatteyter. Urettferdig sier mange. Han betaler ikke mer skatt sier andre. Han vil ikke dele sier flere. Men er det grunnen? Frem til den dagen Kjell Inge velger å bli nullskatteyter så har han betalt inn mer skatt enn Ola og Kari Nordmann bare kan drømme om, og han blir allikevel omtalt som gjerrig.
Men sannheten er at frem til man blir nullskatteyter så har man vært det jeg kaller en «EKSTREM SKATTEYTER». Ja, faktisk har han betalt inn så mye til felleskapet at AS Norge burdet juble.
Her kommer det en gledelig nyhet: En nullskatteyter er faktisk meget bra for samfunnet. Hvordan da, tenker du? Jo, når et menneske velger å ikke ta ut mer penger til seg selv privat, så er det et valg om å la pengene være igjen i selskapet. Dette er veldig positivt for selskapet og arbeidstakere. Det betyr at selskapet blir mer solid og arbeidstakere sine arbeidsplasser blir enda tryggere. De rødgrønne som er veldig opptatte av å skape arbeidsplasser burde sette pris på nullskatteytere, heller enn å kritisere dem. Det er disse som faktisk sørger for at AS Norge går rundt. Man bør heller ikke glemme at solide selskaper også betaler skatt når de får overskudd, noe som også gagner landet.
Konklusjon: Ordet «nullskatteyter» er et feil begrep og bør byttes ut med begrepet «ekstrem skatteyter».