Vårt samfunn har tatt tid å bygge opp, men tar kort tid å rive ned. Derfor kan vi ikke eksperimentere med vårt samfunn. Eksperimenter hører hjemme på laboratorier. Der kan kjemikere, biologer og fysikere slå seg løs. Og det var vel en fysiker som sa at «toppen av idioti, er å prøve det samme to ganger, og forvente et annet resultat.» Vi har prøvd ukontrollert innvandring før. Det fungerte ikke. Hvorfor prøve det samme igjen?
I forrige uke lanserte Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) en velgerguide i forbindelse med årets valg. Ikke overraskende får Fremskrittspartiet dårligst mulig skussmål fra asyllobbyistene. Dette er i grunnen like greit, og et annet resultat ville fått meg til å stusse. Det er jo tross alt snakk om en organisasjon som fremdeles lever i de multikulturelle teoriers fantasiverden, og følgelig leser de Fremskrittspartiets partiprogram som fanden leser bibelen.
Valget er likevel klart: Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug som innvandrings- og integreringsminister og fortsatt kontroll, eller Arbeiderpartiet og et nytt innvandringseksperiment.
Asyllobbyistene i NOAS ønsker mest mulig asylinnvandring. De har i denne regjeringsperioden jobbet systematisk mot alle forslag til innstramninger i norsk innvandringspolitikk. Småpartiene, som enten ikke kan, vil, eller tør, å føre en ansvarlig innvandringspolitikk, føyer seg etter særinteresseorganisasjoner som NOAS. Når NOAS så skal lage «Velgerguide», og rangere partienes politikk, gjengjelder NOAS tjenesten. Alle småpartiene får selvfølgelig terningkast fem. Det bør være nok til å få varsellampene til å lyse hos det norske folk.
Likevel har organisasjonen, som i stor grad er finansiert av våre skattepenger, vært raus nok til å gi Fremskrittspartiet skryt på et par punkter. Selv NOAS erkjenner at FrPs gjennomslag for raskere behandling av asylsøknader og bedre hjelp i nærområdene, har vært med på å forbedre norsk innvandringspolitikk. Begynner vi å ane en erkjennelse om at det FrP har sagt i årevis stemmer? Kanskje de til neste år overrasker oss med å erklære at jorden er rund.
Alle tiltakene fra de øvrige partiene, som høster heder og ære hos asyllobbyistene i NOAS, er tiltak som vil utsette Norge og det norske folk for et nytt innvandringseksperiment. Et av tiltakene som går igjen, er løftet om å oppheve praksisen med å gi midlertidig opphold til såkalte «enslige mindreårige asylsøkere» mellom 16-18 år. Fremskrittspartiet ønsker å utvide denne praksisen til også å gjelde mindreårige under 16 år, men flertallet på Stortinget, anført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, stoppet forslaget. Å gå inn for forslaget fra småpartiene, vil nærmest være en åpen invitasjon til alle lykkejegerne i verden, og ikke minst kyniske bakmenn og menneskesmuglere.
Hverken NOAS, småpartiene eller Arbeiderpartiet ønsker å se realitetene i hvitøyet: en liberal innvandringspolitikk vil sette den norske velferdsmodellen og vår kultur i fare. Det vil være et nytt innvandringseksperiment.
Dette kan ikke jeg eller Fremskrittspartiet akseptere. Jeg er lei av at Norge er et prøvelaboratorium for innvandringseksperimenter. Nordmenn er ikke lab-rotter.
Derfor er det viktig at Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug får fortsette, ikke bare for å avverge nye eksperimenter, men også for å få nye innstramminger på plass.
På kort sikt må FrPs innstramningsforslag vedtas. I fjor klarte Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og de såkalte «samarbeidspartiene» KrF og Venstre å stoppe forslaget. Det aller viktigste for å få bedre kontroll over tilstrømmingen til Norge er:
- Midlertidig opphold til alle asylsøkere under 18 år som kommer alene til Norge, ikke bare for de mellom 16-18 år.
- Innføre krav om tre års arbeid eller utdanning for å få familiegjenforening.
- Strengere krav til inntekt, eller forsørgerevne, for å få familiegjenforening. Grensen må økes fra kr. 252.000,- i året til minimum kr. 305.200,-
- Økt krav fra til botid fra tre til fem år før man kan få permanent opphold. Aller helst bør det ikke være noe som heter permanent opphold om man kommer som asylsøker.
- Innføre et tydeligere skille mellom flyktninger og de som får «subsidiær beskyttelse». Man må oppheve det såkalte utvidede flyktningbegrepet, og innføre en bestemmelse om oppholdstillatelse til utlendinger med rett til subsidiær beskyttelse. De som får denne nye typen beskyttelse, og deres familiemedlemmer, vil miste gjeldende rettigheter i folketrygden som er knyttet til flyktningstatus.
På lengre sikt vil Fremskrittspartiet avvikle dagens asylinstitutt, og innføre et nytt og mer rettferdig system. Vår løsning – FrP-modellen – er å opprette asylmottak i Afrika og Asia. Da vil flyktningene kunne søke asyl fra sitt eget nærområde mens de er under beskyttelse. I tillegg må byrden fordeles mer globalt, for det er ikke slik at det er kun Europa og Norge som kan tilby verdens flykninger en trygg nødhavn.
Den norske velferdsmodellen er under press, norske verdier er under angrep og terroren banker på vår dør. Derfor er valget i høst et valg mellom kontroll eller et nytt innvandringseksperiment fra Arbeiderpartiet. Jeg vet hva jeg velger.