Antallet flyktninger og migranter som tar seg sjøveien fra Libya til Europa, har de siste månedene falt kraftig. Hovedårsaken er at væpnede libyske militsmedlemmer nå patruljerer strendene og stanser mange av dem som forsøker å legge utpå.
Militssoldatene tilhører grupper som Brigade 48 og al-Ammu, som begge har base i byen Sabratha og som også driver interneringsleirer der de plasserer dem som stanses.
Milits- og regjeringskilder i Libya bekrefter at det er statsminister Fayez Serrajs FN-støttede regjering som betaler militsgruppene for å stanse migranter, og sier det skjer med støtte fra Italia. Det benekter imidlertid Italia.
Serrajs regjering har fått store beløp fra EU for å styrke Libyas kystvakt og grensekontrollen mot naboland. Noen av midlene er øremerket bedring av forholdene i interneringsleirer, som ifølge en fersk FN-rapport er forferdelige.
Noen av midlene er også øremerket jobbskaping for tidligere militssoldater, men meningen var neppe at disse pengene skulle gå til lønn og våpen til de samme militssoldatene mot at de jakter på flyktninger og migranter.
Kritiske røster, blant annet i sikkerhetsstyrken Serrajs regjering forsøker å stable på beina, mener det er galskap å støtte militsgruppene, som dermed kan ruste opp i et land som fra før er preget av kaos og anarki.
Serrajs regjering har i dag knapt nok makt i hovedstaden Tripoli, og ingen vet om, eller når, militsgruppene gjør helomvending og gjenopptar trafikken over Middelhavet.
Brigade 48 og al-Ammu ledes av to brødre fra den mektige al-Dabashi-familien i Sabratha, som ifølge sikkerhetskilder lenge har vært tungt involvert i smugling av flyktninger og migranter til Europa.
FN har også pekt på al-Ammu som et av de mest aktive smuglernettverkene, men en talsmann for militsen hever at det nå er nye tider.
Ifølge talsmannen Bashir Ibrahim inngikk militsen for en måned siden en avtale med den italienske regjeringen og Serrajs regjering om å innstille virksomheten og stanse dem som forsøker å ta seg sjøveien til Europa.
Al-Ammu, som består av 400–500 medlemmer, samarbeider nå tett med Serrajs forsvarsdepartement, mens Brigade 48 samarbeider med innenriksdepartementet i Tripoli. Foruten lønn har militsen også fått båter, våpen og annet utstyr, forteller Ibrahim.
Al-Ammu-militsen har lenge samarbeidet med italienerne og har siden hatt en avtale om å vokte oljeanlegget Mellitah vest for Sabratha, der det italienske oljeselskapet Eni er tungt inne.
Militsen skryter også av å ha samarbeidet med den italienske ambassaden i Tripoli om leveranser av tre skipslaster med legemidler og medisinsk utstyr til sykehuset i Sabratah.
Italienske utsendinger hadde tidligere i år møter med al-Ammu-ledelsen i Sabratah, forteller Abdel-Salam Helal Mohammed i det libyske innenriksdepartementet.
Sikkerhetskilder forteller om møter mellom italiensk etterretning og militsens ledere, uten at representanter fra Serrajs regjering var til stede.
– Når hvetebrødsdagene mellom militsen og Italia er over, vil vi stå overfor en enda farligere situasjonen, advarer en kilde.
Utenriksdepartementet i Roma nekter for at Italia har inngått noen avtale med libyske militsgrupper.
– Den italienske regjering forhandler ikke med menneskesmuglere, heter det i en kunngjøring fra Roma.
NTB-AP
(©NTB)