Sjefen for Politiets sikkerhetstjenestes livvakttjeneste, Harald Thorp, sier de frykter angrep mot politikerne.
– Enten et stort anslag fra en terroristgruppe eller fra enkeltpersoner. Det er alltid en frykt for at noe slikt skal skje, sier Thorp til NRK.
Hanne Blomberg, som leder PSTs seksjon for sikkerhetsetterretning, som gir sikkerhetsråd til myndighetspersoner, sier trusselbildet i valgkampen er påvirket av det generelle trusselbildet.
– Vi har de siste årene sett en negativ endring, og vi vurderer angrep med enkle hjelpemidler som aktuelt, sier hun til NRK.
Det er mye som er endret siden valgkampen i 2013: Flere har beskyttelse av væpnede livvakter, og de som er beskyttet, har flere livvakter enn før. I tillegg har livvaktene tyngre våpen enn tidligere.
Politiet bruker kjøretøysperrer for å hindre bilangrep mot toppolitikere, og Beredskapstroppen bistår i større grad enn før i arbeidet med å sikre politikerne.
PST opplyser at de har frarådet flere politikere å gjøre ting av hensyn til sikkerheten. Det er også flere trusler mot politikerne på nettet, og mange har i den forbindelse fått besøk av PST
– Det er nok enkelte i Norge som er blitt overrasket over å ha fått PST på døren. Vi har gjort det rett og slett for å spørre hva de holder på med og sjekke om de utgjør en fare eller ikke, sier Blomberg.
Hvem og hvor mange som har livvakt, er hemmelig, men blant politikerne som kontinuerlig blir passet på, er medlemmer av regjeringen. Også Ap-leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik blir beskyttet i perioder, særlig under valgkampen.
NTB
(©NTB)