Hva som er farlig, de store partier virker ikke å se problemet, de diller med på den grønne bølgen og legitimerer derfor småpartienes totalt uansvarlige og dårlige politikk. Få fremtredende politikere tør ta avstand fra påstanden fra klimahysterikerne som sier menneskelige utslipp av CO2 påvirker temperaturen på jorden. Det store flertall av velgere oppfatter det «grønne skiftet» som noe bra for alle, det finnes få motforestillinger. Det finnes nå partier (MDG og Rødt) med planer og ideer som kan svekke norsk økonomi på en alvorlig måte. Norge kan være på vei inn i fire ødeleggende år hvis alle småpartier havner over 4 %, Stortinget blir handlingslammet. Et ekstremt resultat kan bli samarbeid mellom H og AP, noe som vil endre det politiske landskapet dramatisk og permanent. Med en sperregrense på 6 % vil en unngå mange problemer de neste tiår.
Oljeformuen virker å gjøre det store flertall lite interessert i økonomi utover sin egen private lommebok. Alle partier responderer på dette fenomen med lovnader til sine utvalgte velgergrupper, noe som hever utgiftene over hele linjen. Slik kortsiktig politikk gir stadig høyere utgifter ved hvert budsjett, noe som ikke kan fortsette. På toppen av denne tendens kommer utgiftene forbundet med det grønne skiftet. Et godt eksempel her er Norges ensidige satsing på elbiler, som vil koste Norge mange hundre milliarder kroner. På nåværende tidspunkt vet vi ikke hva fremtidens mest brukte batteri vil bli, derfor er det ufornuftig å bruke så mye penger på et eksperiment. Om 10-20 år vet vi mer og man kan med større sikkerhet velge det beste alternativ. Gass/Hydrogen kan gjerne bli hva som driver fremtidens biler, det blir i hvert fall ikke dagens utgave av kjemiske batterier.
Norge er ikke et «rikt» samfunn, men Norge har for tiden en rik stat.
Et lands sanne rikdom er befolkningens evne og vilje til å arbeide og skape verdier. Norges fastlandsøkonomi verdiskaper langt mindre enn vi forbruker, fordi Norge har et meget naivt og snillistisk sosialsystem. Av arbeidsføre mellom 18 og 67 år er cirka 310 000 uføretrygdet, i tillegg er svært mange på diverse «tiltak» det vil si de lever på staten, de jobber ikke.
Uten oljeinntekter er Norge et fattig land når vi bedømmer utfra verdiskapning kontra forbruk og statens stadig økende forpliktelser. Uten gode oljeinntekter i minst 50 år fremover vil Norge gå «konkurs». Når et parti som MDG med Rasmus Hansson i spissen dukker opp på den politiske arena med sine meget luftige fantasier, da kan vårt demokratiske styringssystem raskt bli selvdestruktivt. Mange velgere motiveres ikke av rasjonell tankegang, de styres av følelser. Når flertallet på Stortinget bifaller en almen akseptert løgn, nemlig at utslipp av CO2 fører til stigende temperatur på jorden, da legger Stortinget til rette for at frykt og følelser skal styre Norges politikk fremover.
De fleste partier på venstresiden utnytter denne frykten for katastrofe, de bruker det «grønne skiftet» for alt det er verdt. De skremmer velgerne med en løgn, og lar velgerne styres av sine følelser, de stemmer «grønt». Hva konsekvensen blir av all denne grønne politikken bryr få seg om, nå skal valget vinnes og jobber sikres. Minst 40 % av velgerne styres hovedsakelig av følelser, noe som selvfølgelig utnyttes av våre politikere. Da blir det farlig når de mest ansvarlige på Stortinget legitimerer CO2 bløffen ved passivitet og lar noen partier vinne frem med meget uansvarlig økonomisk politikk.