EUs forhandlingsleder Michel Barnier sier at den tredje forhandlingsrunden med Storbritannia ikke førte til gjennombrudd på noe område.
Partene har forhandlet i en rekke arbeidsgrupper siden mandag, men det er ifølge Barnier ingen avgjørende framgang. På en pressekonferanse sa han at det ikke er tilstrekkelig bevegelse, samtidig som dagen for atskillelse rykker stadig nærmere.
Barnier poengterte at EU-siden nå vil øke tempoet i forhandlingene. EUs ledere skal vurdere framdriften i oktober for å se om de kommet langt nok til at forhandlingene om det framtidige økonomiske samarbeidet kan innledes. Trolig vil dette først skje under forhandlingsrunden i desember.
Den britiske brexitministeren David Davies gir en mer positiv vurdering av forhandlingene, slik han også har gjort etter tidligere runder. Han mener, som Barnier, at det er gjort nyttige avklaringer, selv om det ikke ble substansiell framgang på kjerneområdene.
Davies oppfordret igjen partene til å vise «fleksibilitet» slik at de kan komme ut av den fastlåste situasjonen. Han innrømmet at det stadig er betydelig uenighet mellom partene om grunnleggende spørsmål, særlig gjelder det størrelsen på milliardbeløpet britene må betale ved uttredelsen.
EU har langsiktige forpliktelser som Storbritannia var med på å vedta, som for eksempel lån til Ukraina og Den afrikanske utviklingsbanken.
-Det synes klart at britene ikke vil føle seg juridisk bundet av disse forpliktelsene etter sin utmeldelse. Men det er ikke riktig at EUs 27 medlemsland skal betale for det 28 land vedtok, sier Barnier.
Diplomater som har vært involvert i forhandlingene, sier at tonen er blitt merkbart skarpere og at partene er uenige om alt fra gyldigheten for helseforsikringer etter skilsmissen til størrelsen på engangssummen. EU snakker om 100 milliarder euro, mens britene visstnok har luftet tallet 40 milliarder.
Både Barnier og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker klaget tidligere i uken over at de britiske posisjonspapirene ikke er konkrete nok til å komme over i neste fase av forhandlingene, der det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia skal avklares.
EU krever framgang på tre hovedspørsmål før neste fase i forhandlingene kan starte. De tre kjernesakene er rettighetene til EU-borgere som bor i henholdsvis EU og Storbritannia etter atskillelsen, størrelsen på engangsbetalingen til felleskassen og organiseringen av grensen mellom republikken Irland og den britiske provinsen Nord-Irland.
Storbritannia vil at det skal forhandles parallelt om disse spørsmålene og det framtidige handelsforholdet, en posisjon som blir kategorisk avvist av EU.
NTB-AP
(©NTB)