A pair of Adelie penguins are pictured at Cape Denison, Commonwealth Bay, East Antarctica, in this December 28, 2009 file photo. Scientists have discovered a new strain of avian flu in the Antarctic, after testing a group of Adelie penguins, according to an Australian-based researcher. "We found that this virus was unlike anything else detected in the world," Aeron Hurt of the World Health Organization's Collaborating Centre for Reference and Research on Influenza told Reuters from Melbourne on May 6, 2014. Picture taken December 28, 2009. REUTERS/Pauline Askin/Files (ANTARCTICA - Tags: ANIMALS DISASTER ENVIRONMENT HEALTH)
annonse

Naturvitenskap bygger på en stringent metodelære, kall det også vitenskapsfilosofi, som er presentert slik av den legendariske Nobelprisvinner Richard Feynman : “Det spiller ingen rolle hvor flott teorien din er. Det spiller ingen rolle hvor smart du er. Hvis teorien din ikke stemmer med eksperimenter, hvis teorien din ikke stemmer med observasjoner, er den feilaktig. Det er alt som betyr noe”.

Richard Phillips Feynman (1918-1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre.

For at en modell, teori, hypotese skal tilfredsstille naturvitenskapelig metode må en rekke krav være oppfylt.  Dette er i korthet at alle resultater av en modell e.l. skal være kontrollerbare, dvs. at uavhengige fysikere skal kunne etterprøve utsagnene/resultatene ved egne utregninger/observasjoner – og at alle skal viser samme resultat. Hvis dette ikke er tilfelle er det ikke naturvitenskap – det er kun ikke-vitenskapelige påstander! Som et, for øvrig berømt, eksempel er de uregelmessigheter som ble observert ved Merkurs bane – basert på Newtons gravitasjon-lover alene. Albert Einstein kunne, ved presentasjonen av sin generelle relativitetsteori i 1915, forklare disse uregelmessigheten ut fra denne teorien. Dette ble ved uavhengige observasjoner bekreftet – da først ble øvrige fysikere overbevist.

annonse

Derfor; hvis en eneste relevant måleserie viser signifikante avvik fra f.eks. en modells forutsigelser så må m.a.o. modellen forkastes. IPCC`s mange forutsigelser om temperaturutvikling, herunder sammenheng mellom at COmengden i atmosfæren øker først og så øker temperaturen er feil. For noen år siden ble det slått stort opp at ved å undersøke iskjerner fra Grønland og Antarktisk skulle man nå endelig få fastslått at COøker temperaturen. Så ble det stille – dørgende stille. Årsaken er at man fant ut det motsatte – først økte temperaturen og med en tidsforsinkelse – på ca. ett år – CO2 -innholdet i atmosfæren. Dette er nøyaktig i henhold til den såkalte Henrys lov, men motsatt FN`s klimapanel (IPCC).

For å summere opp; klima-fakta er ikke resultat av avstemninger blant mer eller mindre selverklærte klima-«spesialister», men som følge av en klar metodelære, anvendt på relevante og signifikante målinger – som alle bekrefter (i denne sammenheng) den/de anvendte klimamodeller. Hvis en eneste relevant måle-serie viser motsatte resultater må modellen(-e) forkastes!

 

Bjørn Brevik
En av de første med cand. real. graden, fra Universitetet i Oslo 1973, med hovedfag konsentrert rundt avansert IT, nærmere bestemt basis programvare (system software). Hovedinteresse er å følge med i utvikling av (applikasjoner med funksjonstype) kunstig intelligens, AI, og bidra til øket forståelse av denne utviklingen.