50 år siden H-dagen – da svenskene tok til høyre

Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / SCANPIX

Først sto trafikken helt stille, så svingte bilene over midtstripa. Overgangen til høyrekjøring er tidenes største samfunnsendring i Sverige, mener professor.

Søndag er det 50 år siden svenskene gikk fra å kjøre på venstresiden av veibanen til den høyre.

Selve overgangen var unnagjort på noen minutter, gjennom en nøye og nitid planlagt operasjon grytidlig søndag 3. september 1967: Klokka 4.45 ble all trafikk stanset. Etter en kort stillstand, kjørte alle landes biler forsiktig over til den høyre siden av veibanen, hvor de stanset på nytt. Der måtte de stå og vente til klokka ble 05.00, da riksdekkende radio skulle erklære at Sverige hadde gått over til høyrekjøring.

Først da fikk bilene kjøre videre – men ikke raskere enn i 30 kilometer i timen.

Professor Claes Tingvall ved Chalmers tekniske høyskole og tidligere trafikksikkerhetsdirektør i Vägverket husker hvordan hans far snudde på lykteskjermene, slik at frontlyset skulle ledes mot høyre og ikke til venstre som før.

Detaljert planlegging

– Det var et uhyggelig stort prosjekt, antakelig det største som noensinne er blitt gjennomført i Sverige. Det er ytterst tvilsomt om vi skulle klare å gjennomføre noe lignende i dag. Plutselig og samtidig skulle alle mennesker endre en sterkt innarbeidet atferd. En del forskere advarte om at det ville ende i et blodbad, men det ble enormt vellykket, sier Tingvall i dag.

For å gjøre omleggingen lettere, ble all privat biltrafikk forbudt mellom klokka 01 og 06 natt til 3. september. I Stockholm og i Malmö ble det satt enda strengere restriksjoner. Der fikk ingen privatbilister kjøre mellom klokka 10 2. september og klokka 15 dagen etterpå.

Den første tiden etter omleggingen var overvåkingen av trafikken intensiv. Flere enn 10.000 politifolk og militære tjenestefolk var utplassert i gatene hele den påfølgende uka, som hjelpsomme vakter ved hver overgang, i hvert fall i Stockholm.

Færre trafikkdøde

Etter skiftet fra venstre til høyre falt dødstallene i trafikken – som følge av omleggingen, lavere fartsgrenser og at trafikken nå befant seg på en side av veien som flesteparten av de svenskene bilene var konstruert for, ifølge Tingvall. De hadde, som for eksempel også våre norske biler, nemlig rattet på venstre side også før omleggingen.

– Det var egentlig kjemperart, og gjorde at det før omleggingen var farlig å kjøre forbi. Det var som oftest passasjersiden som ble rammet hardest i et krasj, sier Tingvall.

Fortsatt er det venstrekjøring i en rekke land. Mest kjent her hjemme er nok De britiske øyene, men også en rekke afrikanske og asiatiske land har fortsatt venstrekjøring, blant annet i Australia, India, Kypros, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

NTB-TT
(©NTB)


Publisert: Sep 1, 2017 @ 11:50 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.