Burma er et buddhistisk land med en muslimsk minoritet. De blir forfulgt og har blitt fratatt statsborgerskap. Mange har mistet livet eller har blitt fordrevet fra sine hjem. Burma har 135 etniske grupper, den største er burmanere 70 %, de snakker burmesisk. 90 % av befolkningen er buddhister, 4 % muslimer, 4 % kristne, og 2 % hinduer. Det er en likhet mellom etnisitet og religion: buddhistene er østasiatiske og muslimene er sørasiatiske.
Burma ble på 1800 tallet innlemmet i Britisk India. Etter andre verdenskrig ble landet selvstendig, men militæret gjorde kupp og holdt på makten frem til 2011. Da ble Burma et demokrati. Under britisk kolonistyre kom det et stort antall innvandrere og de ble etter hvert syndebukker. Landet har ført en pro-burman og pro-buddhistisk politikk. Gjennom årene har det vært flere utbrudd av vold.
Rohingyaene som utgjør 2 % av befolkningen. De er av bengalsk opphav og bor i provinsen Rakhine ved grensen til Bangladesh. De er muslimer og er utsatt for diskriminering og forfølgelse. De har blitt fratatt statsborgerskapet, har begrenset adgang til utdanning og helsevesen og har yrkesforbud i offentlig sektor. Mange har blitt drept, landsbyer har blitt svidd av og flere hundretusen er på flukt. Det begynte da noen muslimer voldtok og drepte en buddhistisk jente. Så eskalerte det etter en krangel mellom en buddhist og en muslimsk gullsmed.
Det bor nær 1 million rohingyaer ved grensen til Bangladesh. De er etnisk, språklig og kulturelt beslektet med bengalere. De har ofte doble navn, et muslimsk og et burmesisk. De blir sett på som ulovlige innvandrere eller etterkommere av innvandrere under kolonitiden. Loven om statsborgerskap anerkjenner bare de som kan dokumentere slektskap før 1823. De fleste rohingyaer har kommet etter og nektes statsborgerskap. Etter at loven kom i 1982 har de fleste blitt sett på som ulovlige innvandrere. Det gjelder også for de med kinesisk, indisk og nepalsk opphav. Det estimeres at kun 40 000 rohingyaer har statsborgerskap. De er også underlagt strenge reiserestriksjoner.
Skole er gratis opp til tiårsalderen, men undervisningspråket er burmesisk, et språk få rohingyaer behersker. De uten statsborgerskap nektes skole etter fjerde trinn. De fleste går på muslimske skoler, det er over 1200 madrasser i provinsen. Mange er avskåret fra nødvendig helsetilbud. De må ha tillatelse for å inngå ekteskap, noe som kun gjelder rohingyaer. Det tar gjerne mer enn ett år og da ofte med bestikkelser. Noen steder er det forbudt å få flere enn to barn.
I disse dager var det et nytt sammenstøt mellom rohingyaer og burmesiske sikkerhetstyrker der 400 ble drep og tusener er drevet på flukt. Det er forvirring om årsaken og omfanget – myndighetene hevder at det var terrorister – rohingyaene sier at det var sivile. Mye kan tyde på Burma er nok et land hvor demokratiske valg etter et diktatur har blitt opptakt til økte spenninger basert på etniske og religiøse identiteter.