Resett passerer snart 1 million sidevisninger siden oppstart for ti dager siden. Kommentarfeltene og Facebook-siden vår er full av engasjement. Det strømmer inn med meningsinnhold, tips og forslag til forbedringer vi kan gjøre. Studioet vårt og videoproduksjonen har også så smått kommet i gang. Men på den fronten vil dere se mer og bedre ting fremover.
Det har kommet henvendelser til oss fra ymse hold. Leger uten grenser inviterte til arrangementet «Kriseprat» på Parkteatret i Oslo denne uken. Resett var tiltenkt rollen som «den andre». Et fremmedelement blant et humanitært og nestekjærlig innstilt publikum. Arrangøren sa derfor at det var «sporty» at jeg stilte. Mørkets fyrste hadde ankommet.
Etter samtalen på podiet, som var svært hyggelig, kom noen frem og stilte spørsmål ved Resetts programerklæring. De mente det var et forsøk på å sette grupper opp mot hverandre. Men da har vi gjort oss misforstått. Hensikten er tvert om.
Det er ikke feil å stå ved sin identitet. Det er snarere helt alminnelig og noe som ikke bør undertrykkes. På den måten kan man også gjøre det klart at det finnes noen verdier her i Norge som er ufravikelige som en generell norm. Det gjelder ikke minst kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter. Vi har også opparbeidet en norm for (selv)kritikk i Vesten, inkludert av religion. Individualismen har brakt oss nyvinninger, og tradisjonsbundet etnisk og religiøs kollektivisme er ikke et høyaktet trekk ved norsk kultur. Disse verdiene bør inkludere alle borgere, så vel etablerte som nyankomne, i det minste som en ambisjon.
Resett er ment å bygge bro over de motsetningene som har tårnet seg opp. Hittil har noen blitt tiltenkt rollen som de «gode» og andre er definert som de «onde». Dette har mediene bidratt til. Det er en forenkling uten rot i virkeligheten. Snarere er det vel slik at våre ulike syn på grenser og hvor man skal hjelpe de som er i nød, avgjøres av hvilket abstraksjonsnivå man legger seg på. Idealistene holder tak i det de kan gripe med hendene, mens realistene skuer mot horisonten. Det er vel liten tvil om hvilke egenskaper de politiske lederne bør ha.
Programerklæringens kritikk av etablissementet står ved lag. Vi tror en ny mediekanal i det reelle folkelige sentrum er nødvendig og at Resett har et slikt potensial. Responsen så langt gir oss optimisme. Realismen er ikke død.