Både de rødgrønne og pressen har i denne stortingsperioden fokusert mye på ”kaos på borgerlig side”. Men var det mindre ”kaos” med de rødgrønne? Eller var forskjellen bare den at i denne perioden har debatten skjedd åpent i Stortinget – mens den gang – da det var flertallsregjering – skjedde den bak lukkede dører på Statsministerens kontor?
Handlingen i satiren ”BAK FASADEN – en rødgrønn farse” foregår nettopp på statsminister Jens Stoltenbergs kontor, der de to temperamentsfulle rødgrønne damene flyr inn og ut dørene for å få gjennomslag for sine saker og særinteresser og vinne sine seire. Og for å sitere en kilde i regjeringsapparatet: ”Hadde det ikke vært for samordningsminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, hadde aldri denne regjeringen holdt sammen så lenge!” – Og når Jens i sin biografi innrømmer at ”særlig SV’s program oppfattet vi som totalt urealistisk”, så kan man jo skjønne at her var det ingen dans på AP-roser! – Og smykkegaver, ulovlig partistøtte, manipulerte forskningsrapporter og statsråder som hevet seg over loven, gjorde det selvsagt ikke bedre. – Det hele var som tatt ut av en klassisk teaterfarse!
En farse starter som regel med et problem det nesten er umulig å løse – og som bare fører til et utall nye problemer. Det gjør også denne! Her var det uenigheten om gasskraftverk – som resulterte i det overambisiøse kompromisset Jens i nyttårstalen lanserte som ”vår tids månelanding”, men som ble vår tids mageplask!
SV hadde fått gjennomslag for at 2/3 av Norges reduksjon av klimagassutslipp i h t klimaavtalen skulle tas på hjemmebane. Norge måtte gå foran! For å etablere nye gasskraftverk, måtte de heretter ha fullskalarensing av CO2 – og det fra dag én! Ingen i verden hadde utviklet en slik teknologi, men på Mongstad skulle Norge vise verden veien!
Helt konkret medførte dette vedtaket at i stedet for å ilandføre gass til kraftkrevende industri på Nordmøre gjennom en rørledning på én kilometer, valgte regjeringen å la et vannkraftverk i Sogndal levere strøm gjennom en nesten tre hundre kilometer lang luftkabel på ”monstermaster” gjennom et titalls kommuner!!! – Ikke akkurat miljøvennlig! – Og ikke akkurat rart at ulike vannkraftverk skjenket Senterpartiet både partistøtte og smykker!
Dette kompromisset blir imidlertid satt på prøve når SV, rovdyrenes representant blant de folkevalgte, oppdager at mastetraseen er lagt gjennom et område der det er ulv! Og partiet vil på død og liv hindre at anleggsarbeidet forstyrrer ulven i dens beiteområde. – Men SP og Liv Signe vet også å bite fra seg, – og ingen er bedre enn ”SmalahovePartiet” på hestehandel – også om ulv – så nå skal det rovdyrelskende byfolket få den ulven de er så glad i – om den så skal flyttes til Nordmarki eller Frognerparki!
Her står by mot land, ulv mot sau og kvinne mot kvinne! Og Jens, stakkars, som sliter med kronisk beslutningsvegring, har også et 40-talls andre problemsaker og ditto antall løftebrudd han må prøve å finne kompromisser på. – Det er slettes ikke lett! Her møter alle seg selv i døra så ofte og så fort, at det blir rene ”svingdørs-farsen”. – Og selv ikke regjeringens Underutvalg kan utrette under!
Denne dramatiserte uautoriserte oppfølgeren av Jens sin selvbiografi avslører MYE MER enn Jens torde. Her får du ”Ja vel, statsminister” og ”Panikk i kulissene” i en salig blanding! – Og blir det et nytt rødgrønt flertall etter høstens valg – med et rødere Rødt og et grønnere De grønne – kan det bli panikk i mer enn kulissene!
Boka er et meget lettlest alternativ til partiprogrammene – og kan i det minste gi deg en god pekepinn om hva du ikke bør stemme! Samt være en perfekt gave til en rødgrønn venn du vil omvende! – Og i motsetning til klagene på dårlig humor i høstens valgsendinger, uttrykker leserne her sin begeistring: «Fantastisk morsom!», ”En herlig farse!”, «En glitrende morsom bok!»
Kjappest tilgang til boka får du gjennom Facebook-siden ”Bak fasaden” eller på kolofon.no.
Godt valg!
