“Samfunnet tar ikke vare på seg selv”, begynner Resetts programerklæring med. Så langt er jeg enig, men resten av erklæringen brukes til å antyde at det er 68´er generasjonens feil. «Sekstiåtterne søkte mot Utopia og tok avstand fra forfedrenes kamp for nasjonen, suverenitet, fra rasisme, etnosentrisme og kolonialisme,» påstår Helge Lurås.
Dette er en så grov omskriving av historien at jeg har vanskelig for å tro at Helge Lurås ikke vet bedre, eller at han faktisk tror at alle 68´ere var Akp-ml sympatisører. Som en ekte 68´er kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i disse beskyldningene. Jeg har gjort en sjekk på et 80-talls av mine samtidige. Dem jeg gikk på skole med fra grunnskole, til realskole, realgymnas, og teknisk høyskole. Samt dem jeg var i militæret sammen med, og dem jeg gjennom 70- og 80-tallet arbeidet tett med. Jeg har identifisert én av dem som rimelig sikker AKP-ml-kandidat, og muligens enda én. Det er alt.
AKP-ml gjorde mye ut av seg på campus i noen få universitetsmiljøer. Men de var en liten minoritet den gang, og det fortsatte de med å være. Den overveldende majoritet av 68´ere var realister, som med realfag i bunn ble kjernen i de generasjoner som bygget Norge gjennom 60-, 70- og 80-tallet. Selv virket jeg det meste av den tiden i offshore-operative posisjoner for å få olje og gassfelt “on stream” i britisk, norsk og dansk sektor i Nordsjøen. Mange av de tidlige norske oljearbeidere var 68´ere, og det var ikke mange AKP-ml folk blant dem.
Alle mine samtidige venner fikk seg gode jobber, både på land og offshore. Det var ikke mange NAV-ere i de generasjonene. Jeg har ikke klart å finne en eneste blant dem jeg har oversikt over. Alle har gjort det godt, og er i dag pensjonister med ordnet økonomi, selv om vi nesten uten unntak kom fra en generasjon av arbeidere. Det var ikke mange 68´ere som ble født med sølvskje i munnen. Dessertgenerasjonen kom seinere. Det var oss 68´ere, og vår foreldregenerasjon, som bygget landet, med så snau økonomi at noen politikere fant det opportunt å konfiskere krigsseilernes kompensasjon for sin tjeneste i krig.
Min foreldregenerasjon holdt det gående til innpå 80-tallet, mens de fleste 68’ere forble yrkesaktive til godt innpå 2000-tallet. Det er først nå de fleste av dem har blitt pensjonister. Det disse generasjonene fikk til var å bygge nasjonen og den sosialdemokratiske norske modellen. Det ble en kjempesuksess, og landet har rangert som et av de beste land i verden å leve, bo og arbeide i. Det er 68’ere, og deres foreldregenerasjons bragd.
Det er fornærmende og ærekrenkende å insinuere at nettopp de generasjonene ikke har tatt vare på det norske samfunnet. De var de samme generasjoner som sørget for at norsk olje og gass ble et norsk felleseie, og ikke bare ble til inntekt for et internasjonalt olje-oligarki. Det gjorde nordmenn til et rikt folk, som etterhvert fikk oljepenger på bok i anselige summer. Det er disse generasjoner som omtales som utopister og det som verre er. Rasisme var for oss ikke et tema, nasjonen var vi stolt av, og ikke minst var vi stolt av våre forfedre. Suverenitet har vi slåss for hele veien. Jeg har selv stemt NEI til EU to ganger. Det er ikke uvanlig for sekstiåttere.
Jeg vet hvem som iverksatte rasering av den norske modellen. Det var høyresidens kjør for å få Norge inn i EU. Med Kåre Willoch som frontmann var det en kamp høyresiden startet tidlig, og i løpet av 80-tallet fikk de støtte av Ap, og Gro Harlem Brundtland. Det endte med at nordmenn motvillig ble meldt inn i EU via EØS-avtalen. Siden har den norske modellen blitt overskrevet direktiv for direktiv fra Brussel. Det har blitt over 13.000 direktiver så langt, og det er bare rester av den norske modellen igjen. Det er EU-modellen som gjelder i Norge nå.
Med EU ble det høyresidens ny-liberalisme, markedsliberalisme og globaliserte korporativisme styrende politikk. I løpet av 80- og 90-tall ble det jappetid og finansspekulasjon. Den politikken har ikke bare knekt EUs økonomi, men også USAs økonomi. Resultatet er så elendig at Storbritannia vil ut av EU, og det burde få norske politikere til å ta rev i seilene, og avslutte EØS-avtalen, som er et pengesluk for norske skattebetalere.
Det er ufint av høyresiden å manøvrere seg unna skyld for at det norske samfunnet ved den norske modellen nå ikke lenger blir tatt vare på. Det kan høyresiden gjerne skylde på Ap, fordi Ap er skyldige. Men høyresiden er like skyldig. Uten støtte fra en samlet høyreside kunne ikke Gro Harlem Brundtland gjennomført hva hun gjorde, fordi hun hadde resten av sentrum-venstre, og ikke minst mange 68’ere imot seg. Fremdeles er det slik at 68’ere går i front for å bli kvitt EØS-avtalen, og den suverenitetavståelse den avtalen innebærer.
Jeg vil be Helge Lurås ta en Resett på programerklæringen, dersom programerklæringen ikke var ment slik jeg oppfatter den. Jeg er enig med Helge Lurås i at det ble mange politikere etterhvert som mistet fotfestet med realøkonomi, og nasjonsbygging. Jeg kaller det politiske broilere, som erstattet politikerne med reell operativ arbeidserfaring. Politikere preget i ungdomsorganisasjoner fra de ble avvendt tåtesmokk, med kun “soft” akademisk kunnskap, og lite realfag-kunnskap. Det ble en generasjon politikere og også akademikere som jeg omtaler som: “snakkende hoder”. Dem som snakker til hverandre, men ikke lytter til andre enn seg selv. Dem som tror at smart retorikk, polemikk og antydningens kunst kan styre et samfunn.
Ap´s ledelse av i dag består nesten 100% av slike snakkende hoder, men de er ikke alene om det. Det gjelder svært mange nåværende politikere. Inkludert i Høyre, Frp, Venstre og Krf. Der vi har minst av dem er i Sp, SV, Rødt og MDG. Om ikke Resett klarer å rette opp i dette, håper jeg norske velgere skjønner de riktige sammenhenger, når de stemmer i Stortingsvalget. Vil de ha tilbake nasjonal stolthet, suverenitet, og den norske modellen, da må de ikke stemme Ap, eller noen av de borgerlige partiene. Da kan vi få et ekte nasjonalt Resett. Et nasjonalt Resett, som ikke bare frir oss fra en politisk binding til globalisert korporativt overformynderi, men også gjør oss fri fra en krigersk imperialistisk politisk lakei-virksomhet for USA, EU og NATO. Norge er en fredselskende nasjon, som var en aktet fredsmekler i verden. Den posisjonen har vi heller ikke tatt vare på. Det er ganske mye vi behøver Resett på.