I anledning valget vil jeg gjerne dele noen tanker med dere, om en sak som ved dette valget betyr mer for meg enn den noensinne har gjort før. Siden andre verdenskrig har vestlige land gjennomlevd en enestående æra av fred, stabilitet og økonomisk vekst. Dette er en stabilitet og en fred som bygger på frihet, samarbeid, respekt for lov og orden og nasjonal identitet. Nå for tiden snakkes det stadig om et Europa som ikke har kontroll på sin skjebne. Sporadiske utfall av vold, kriminalitet og terror utført av religiøse ekstremister preger stadig mer av nyhetsbildet. Den pågående kulturelle segregeringen av våre land og byer bekymrer mange. Hele 25% av befolkningen i EU-hovedstaden Brüssel er nå muslimer. Denne omveltningen har kommet bare i løpet av noen tiår.
Lederne som staket ut denne selvdestruktive kursen er uforsiktige politikere som med kortsynthet har fattet beslutninger uten å tenke over langsiktige konsekvenser. Deres handlinger er basert på misforståelser for hvordan vårt samfunn fungerer.
Det er en kontrakt. Man skal arbeide og bidra til samfunnet, man skal ivareta samfunnet i best mulig stand for barn og barnebarn og så videre. Til gjengjeld sørger myndighetene for orden, sikkerhet og frihet. Hvis en stadig voksende del av vår befolkning ikke jobber nok, står hele dette systemet i fare. Den produktive befolkningen og næringslivet er fundamentet for vårt velferdssamfunn. Uten dette fundamentet vil systemet kollapse. Derfor bør norske sosialister tenke seg godt om før de går inn for å avskaffe kapitalismen eller å øke skattene betraktelig.
Systemet vårt er også avhengig av at folk tror på det, og at folk stoler på hverandre og på myndighetene. Hvis befolkningen syns at staten bør bry seg med hva folk gjør på sine soverom, ja da er sannsynligheten større for at staten gjør nettopp det. Derfor er det avgjørende at vi ikke har en stor innvandring fra land som domineres av striktere religionsutøvelse og reaksjonære sosiale holdninger. Vår stat er tolerant fordi vi med årene har blitt en relativt sett svært tolerant kultur. En del andre kulturer er mer intolerante og det er ikke slik at man automatisk blir tolerant etter vestlige og norske prinsipper bare fordi man er født i Norge eller har kommet hit. Fremskritt går langsomt. Det har tatt lang tid for Norge å bli det moderne og liberale velferdssamfunnet vi i dag er. I mange andre kulturer er folk på et helt annet sted. De definerer ofte ting helt annerledes.
For oss er ytringsfriheten hellig, mens for mange muslimer er det helt uakseptabelt å karikere eller latterliggjøre islams profet. Muslimer tar ikke nødvendigvis avstand fra ytringsfrihetsbegrepet av den grunn og ser ikke nødvendigvis at det er motsetningsfylt å støtte ytringsfrihet og likevel ønske at staten skal straffe folk for å latterliggjøre Muhammed. Ulike kulturer definerer ting helt ulikt.
I Vesten mener vi at det er kjønnsdiskriminerende om man gir kvinner mindre i arv enn menn. Likhet for loven er likestillingens absolutte minimum i Norge. For muslimer som Fahad Qureshi er det ikke slik. Han vil gjøre forskjell på menn og kvinner. Menn skal arve mer, fordi de, i følge ham, har et forsørgeransvar kvinner ikke har i islam. Det er ikke likestilling slik vi kjenner den, der menn og kvinner ofte velger forskjellig, men i grunn har samme friheter og ansvar. Qureshi står for et markant skille mellom hva menn og kvinner skal få gjøre, mens de fleste i Norge har et mye mer individualistisk syn. Menn og kvinner er forskjellige, men man har likhet for loven og individet skal ha rett til å utfolde seg, uten kjønnsbestemte begrensninger som islam pålegger muslimene. Muslimer som Qureshi vil likevel kunne argumentere for at hans standpunkt er i tråd med likestilling, fordi han og hans religion og kultur definerer likestilling på en annen måte enn det som er den rådende oppfattelsen i vår norske kultur.
Det er det som er så vanskelig med multikultur, særlig når kulturene som skal blandes er så fjerne fra hverandre. Betydningen folk legger i begreper varierer så mye mellom ulike kulturelle miljøer og mellom majoritetskulturen og minoritetskulturene at det kan være vanskelig for menigmann å se farene ved et multikulturellt samfunn med et stadig sterkere islam. De sier jo at de er for likestilling og frihet, så det kan jo ikke være så ille?
Gjennom valgkampen har jeg flere ganger fått høre fra politikere, særlig fra Arbeiderpartiet, at innvandringen til Norge er størst fra Polen og Sverige. Det virker som om de forsøker å formidle at den ikke-vestlige asylinnvandringen er en bagatell som ikke representerer noen utfordring i det hele tatt. Det bekymrer meg at politikere ikke tar denne problematikken på alvor.
Afrika gjennomlever nå en befolkningseksplosjon som bare såvidt har begynt. Befolkningen er ventet å dobles fra 1,2 milliarder til hele 2,4 milliarder innbyggere i 2050. Vi ser økonomisk vekst i Afrika, men er veksten stor nok til at det blir nok jobber for barna som nå fødes der? Det ser ikke slik ut og når døren til Europas velferdsstater står åpen for den som er villig til å risikere livet sitt, vil Europas grenser fortsette å lekke som en sil. Vår generøse velferd er svært attraktiv for unge afrikanere uten jobb og utdanning. Også SSB har tatt med i sine fremskrivninger at innvandringen fra EØS-land vil synke, mens innvandringen fra ikke-vestlige land, særlig Afrika, vil øke kraftig. Dette momentet velger en del politikere, også de jeg har snakket med, å ignorere.
Det skulle bare mangle at den produktive arbeidsinnvandringen er større enn den uproduktive og kostbare asylinnvandringen. Det er helt naturlig at en velferdsstat som Norge ikke tar i mot innvandrere som ikke jobber. Vi lever av hverandres arbeid og velferden er avhengig av et produktivt næringsliv. Da er det avgjørende at så mange som mulig er sysselsatt.
Innvandrere fra Afrika og Midtøsten har langt lavere sysselsettingsrate enn den øvrige befolkningen i landet vårt. Da er det ikke forsvarlig for politikere som hevder å være for velferdsstaten å fortsette å slippe inn unge afrikanere, uten utdanning og kompetanse, helt utenfor den regulære arbeidsinnvandringen, samtidig med at de enkle jobbene forsvinner. En kan ikke lenger begrunne innvandring med at det er synd på folk. Humanitær hjelp er viktig og riktig for et rikt land som Norge å engasjere seg i, men det kan ikke lenger settes et likhetstegn mellom humanitær innsats for flyktninger og innvandring. Vi løser ingen av utfordringene for de aller mest utsatte flyktningene ved å ta i mot unge, sterke menn med og uten beskyttelsesbehov til Norge.
Det eneste vi oppnår med denne politikken er kulturell fragmentering av samfunnet vårt og import av all verdens problemer til Norge. Ulike etniske grupperinger har konflikter seg i mellom de bringer med seg når de kommer til Norge. Kjønnslemlestelse er et godt eksempel på et problem vi ikke hadde sett i Norge om ikke det var for ikke-vestlig innvandring. Jeg har veldig vanskelig for å forstå hvordan politikere og folk i Norge ikke kan se faren med et stadig mer kulturellt fragmentert samfunn. Det finnes ikke multikulturelle land som fungerer som Norge. Norge har kunnet være det vi er nettopp fordi vi ikke har vært et fragmentert multikulturellt samfunn, som det tidligere Jugoslavia, med sine kriger og konflikter langs etniske og kulturelle linjer, eller det kontrastfylte Sør-Afrika.
Nasjonal forankring og felles nasjonal identitet er en viktig forutsetning for det vestlige velstandssamfunnet. Det finnes ingen land i verden der ingen etnisk eller kulturell gruppe er en klar majoritet, som er like stabilt, trygt og velfungerende som Norge. Når vi er så heldige i Norge som har den styrken i det at vi har hatt et så sterkt kulturellt fellesskap er det veldig vanskelig å forstå at noen frivillig vil denne viktige forutsetningen til livs, ved å tilføre samfunnet vårt flere minoritetsgrupper og mer segregering.
For den som er opptatt av velferd er det helt avgjørende at vi får stoppet all uproduktiv innvandring fra fjerne kulturer. Norge bør ikke være et lukket land, vi skal være åpne for innvandrere som kommer og jobber fra første stund der vi har behov for det. Da snakker vi om høykvalifisert og kompetent arbeidskraft. Vi må, som en liten økonomi, være åpne for utenlandske ideer og impulser for å være et fremgangsrikt land. Det er ingen motsetning mellom dette og det å bevare Norge som en nasjonalstat der det norske er den klart dominerende språklige og kulturelle identitet. Jeg mener det er en avbalansert tilnærmelse til innvandring og det eneste logiske for en velferdsnasjon som Norge.
Har du stemt for en høy asylinnvandring, har du stemt for et mye større innhugg i velferdsordningene våre enn hva skattekuttene til høyresiden representerer. Rødts Bjørnar Moxnes ønsker at vi skal ta i mot 20.000 migranter i året. Da hver ikke-vestlige innvandrer, i følge SSB, koster staten 4,1 millioner i snitt, kan man gå ut i fra at det vil koste oss hele 80 milliarder kroner å ta i mot bare de 20.000 Rødt foreslår.
Jeg håper valgvinnerne i morgen er de som forstår hvorfor Norge er et godt land å bo i, og som ikke vil påføre samfunnet drastiske endringer for forandringens skyld alene. Jeg håper de som skal styre landet vårt de neste fire årene er forsiktige med det sårbare økosystemet som er vårt samfunn og tenker på hvordan landet vårt skal se ut om 100 år. Jeg vil ha myndigheter som har tatt inn over seg det faktum at mangfold ikke bare er av det gode. Det er disse tingene jeg har hatt i tankene når jeg har bestemt meg for hva jeg vil stemme i år og jeg håper for vårt lands skyld at også du som leser tar dette med i betraktningen når du gjør ditt valg. Tenk deg godt om og kom deg ut og stem. Ingen maktperson stilles til veggs fordi du velger å sitte hjemme i protest.
Jeg ønsker alle, både meningsfeller og meningsmotstandere, lykke til og godt valg.