Vi kan ikke forvente lederskap av våre profesjonelle politikere uten at vi, som alminnelige mennesker, gir dem hjelp. Flere av de viktigste spørsmålene blir ikke diskutert på noen meningsfull måte. I sin higen etter å fremstå som godhjertede og rause mennesker har majoriteten av politikerne og fratatt seg evnen til å være realistiske.
Hvordan lojalitet, fellesskap og enighet om verdier oppstår er både omdiskutert og vanskelig gripbart. Hva er egentlig identitet, og kultur, eller et folk, en nasjon? Helt siden 1960-tallet har akademiske miljøer forsøkt å dekonstruere hvem vi er. Man har påpekt hvordan vår opplevelse av et «vi» egentlig bare en illusjon. Det sies at vi alltid har vært et produkt av innvandring. Budskapet har vært at globalisering og nedbryting av grensene tjener menneskehetens interesser. Og hvis vi vender det annet kinn til, vil den andre trekke hånden til seg.
Struts
Den norske offentligheten har sviktet. Man har stukket hodet i sanden. Og illusjonene fra sekstiåtterne har fortsatt ikke sluppet taket. Dette skal gå bra, hører vi. Vi må bare prøve hardere. Grunnen til at det ikke går, er at noen sier at det ikke går. Sylvi Listhaug og andre i ondskapens akse er årsaken. Deres «retorikk» skaper distanse og hat, og det er derfor utlendingene vil forbli utlendinger. Nordmenn er ikke snille nok.
Massemediene i Norge er dypt innsauset i denne malstrømmen. Politikerne eller akademia kommer heller ikke til å lede oss gjennom denne fasen av forvirring. Mange av dem har nok en dårlig magefølelse om at forutsetningen for optimismen er et luftslott, men de tør ikke bryte ut og gå imot konsensus.
Folk trer fram
Noe er på gang i befolkningen. Det merker vi her på Resett. Folk tilbyr seg å skrive – helt «vanlige» folk. Og de skriver godt, det hagler på med likes og svært gode kommentarer på det de skriver. Noen har tatt steget ut i offentligheten for første gang, andre har gjort det før og har erfaring. Mange lesere føler at slike frontfigurer gir dem selv en liten dytt i riktig retning, at de kanskje selv tar mot til seg og «står frem» med det de mener.
Nok er nok, virker mange å si. Vi må ta ansvar. Rasismeanklagene fra folk som William Nygaard og Anders Heger blir mer og mer absurd. De lever i en boble. For stadig flere trenger virkeligheten seg på.
Vi vil takke alle som har bidratt med meninger på Resett så langt. Folk ser ut til å forstå at dette prosjektet er en dugnad. Målet er å snakke om og vise frem Norge, Europa og verden på en ærlig og oppriktig måte. Det er i alles interesse.