Fayez Serraj, head of the U.N.-backed unity government meets with his team in Tripoli, Libya, Thursday, March 31, 2016. The body has threatened to send the names of 17 of the country's politicians, militia leaders and religious figures to the international police organization Interpol and the U.N. Security Council for "supporting terrorism" if they continue to "impede democratic transition." The security bureau of the unity government, listed the names of the 17 figures on its Facebook page Thursday.(AP Photo/Mohamed Ben Khalifa)

Det italienske parlamentet vedtok den 2. august å starte et samarbeid med den libyske kystvakten om søk- og redning og kamp mot menneskesmuglere.  Migrantene som stoppes utenfor kysten gjennom dette bilaterale samarbeidsforholdet skal returneres til de respektive avgangsstedene i Libya og settes i interneringsleire.

I følge dansk TV2 har har antallet ankomne migranter falt med 86 % i august i år. I henhold til IOM (International Organization for Migration) har 100,325 personer kommet i land i Italia mellom januar og august 2017, mens 2,370 mennesker er registret omkommet.

Kritikk fra menneskerettighetshold

Returene og interneringene har blitt utsatt for sterk kritikk. United Nations High Commissioner for Human Rights (OHCHR) melder om bruk av vold fra den libyske kystvakten i forbindelsen med «redningsaksjonene». Det samme gjør FNs operasjon i Libya (UNSMIL). Håndteringen av de returnerte i Libya blir også kritisert. Det er manglende registrering og stadig mer overfylte leire. Migrantene blir utnyttet, torturert, utpresset og kvinner voldtas.

I dette kaoset vokser de organiserte kriminelle nettverkene seg sterkere, noe som ytterligere undergraver de svake myndighetsstrukturene i Libya. Fayez Serraj, lederen av Libyas såkalte samlingsregjering har tidligere uttalt at landets er overveldet og ute av stand til å håndtere det store antallet migranter. Han oppfordret også til at FNs våpenembargo skal opphøre slik at Libya kan bevæpne kystvakten og bekjempe menneskesmuglerne.

Serraj ønsker EUs hjelp for å få til returavtaler slik at migrantene kan fraktes vekk fra Libya. De største opprinnelseslandene er Nigeria, Guinea, Eritrea, Sudan og Mali. Det gjenstår å hva de langvarige effektene av den nye politikken innebærer. En mulighet er at ryktene om stadig mindre muligheter til å komme til Europa resulterer i at færre reiser mot Libya. Da vil også kaoset og den organiserte kriminalitetene få mindre næring. Det er nok i det minste EUs og Italias kalkyle bak de mer «hensynsløse» tiltakene som nå iverksettes.