Oslo 20170130. Utdanningsdirektoratet i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Islam er en religion det er mange delte meninger om. I noens øyne er islam fredens og opplysningens religion, mens i andres øyne er islam både bakstreversk og fiendtlig innstilt til annerledestenkende. Men hva lærer barna våre om islam og profeten i skolen?

Resett har vært i kontakt med Utdanningsdirektoratet, ved Dag Johannes Sunde, seniorrådgiver i Avdeling for læreplanutvikling, for å få vite litt mer om hvordan utdanningsmyndighetene ser på saken.

Vi fikk tilsendt en læreplan i KRLE av Utdanningsdirektoratet. Der står det blant annet at elever etter 4.  årstrinn skal kunne fortelle om Muhammeds liv og gjerning. Betyr det at norske 9-åringer lærer at profeten Muhammed giftet seg med en 6 år gammel jente, hadde mange koner og drepte veldig mange av sine meningsmotstandere?

-Nei, etter fjerde trinn fokuserer man f.eks. på sentrale aspekter ved Koranen, barna skal lære om matregler, bønn, høytider og estetiske utrykk, sier Sunde.

-Det er mulig at det diskuteres noe rundt omkring i norske klasserom, men det er ikke noe jeg har fullstendig oversikt over, da det er ikke noe vi detaljregulerer i direktoratet. Det er imidlertid et poeng at en ikke bygge opp under fordommer, en bør trå særlig varsomt for å unngå å tråkke på folks følelser.

Sunde forteller videre at religionsundervisningen utvikler seg herfra og blir mer omfattende etterhvert som elevene blir eldre.

– Religionsundervisningen er nøytral og vokser i kompleksitet med årene. På 10. trinn skal en kunne gjøre rede for mangfoldet i islam, her åpnes det for å diskutere og problematisere enkelte etiske og religiøse praksiser. På videregående er det f.eks. i 3. klasse egne kompetansemål knyttet til religionskunnskap og religionskritikk. Her drøftes blant annet ulike former for etiske utfordringer i et flerreligiøst og pluralistisk samfunn, forteller Sunde.

Ulike religioners syn på likestilling diskuteres i norske klasserom, skal vi tro seniorrådgiver Sunde.

– Vi fremhever ikke kritikk mot en enkelt religion, men det er klart det er viktig at elevene får diskutere rundt religioners syn på temaer som likestilling og homofili, sier seniorrådgiveren.

– Likestilling er en sentral verdi i Norge og skal formidles i skolen. Religionene skal fremstilles utfra sin egenart, og på en måte som er forenende og ikke splittende. På 10. trinn legges det vekt på religiøst mangfold og utfordringer knyttet til et flerreligiøst samfunn. Lærere står ganske fritt til å fremme problemstillinger til diskusjon, men det er nok sånn at en del lærere muligens ikke tør å utfordre visse kontroversielle ting i religion, for å unngå å tråkke på noen eller stigmatisere, avslutter Sunde.

 

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]