Norge uten direkte tilgang til terrordata fra Europol

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Norge og Sveits får ikke direkte tilgang til opplysninger om terrormistenkte i Europols registre. Nå krever Sveits at reglene endres.

Europol-databasen EIS inneholder opplysninger om flere tusen fremmedkrigere og terrormistenkte.

Hvert år blir det gjort hundretusener av søk i registeret. Men det er kun EUs medlemsland som har lov til å søke direkte. Politiet i land som Norge og Sveits må gå omveier, noe som kan føre til så store forsinkelser at registeret mister sin nytte.

Dette har vakt bekymring i Sveits, som nå ber om direkte tilgang til EIS.

Kravet ble gjentatt av Sveits’ justisminister Simonetta Sommaruga under EUs justis- og innenriksministermøte i Brussel forrige torsdag.

I samme båt

Sommaruga mener mangelen på direkte tilgang er et «alvorlig sikkerhetshull» som må fylles, skriver avisa Tages-Anzeiger.

Norge er i samme situasjon som Sveits, og spørsmålet har vært oppe til diskusjon også på norsk side. Men så langt har regjeringen ikke ønsket å gå ut med noe offisielt standpunkt i saken.

– Informasjonsdeling er et essensielt verktøy for å bekjempe terror på tvers av landegrenser. Vi vurderer nå hvordan vi skal følge opp saken videre, sier justisminister Per-Willy Amundsen (Frp).

ANNONSE:

Norge deltok på ministermøtet i Brussel der saken ble tatt opp, men valgte da ikke å ta ordet.

Transittland

Lulzana Musliu, talsperson for det føderale politiet i Sveits, mener dagens regelverk er vanskelig å forstå.

– Sveits ligger midt i Europa. Derfor ville det vært en fordel også for EUs medlemsland å gi oss direkte tilgang, sier Musliu ifølge det sveitsiske nyhetsbyrået SDA.

Bakteppet er bekymring for at terrorceller skal bruke Sveits som transittland eller tilfluktssted.

Seks personer som mistenkes for å ha deltatt i nylige terrorangrep i Europa, har tidligere vært i Sveits, påpeker Tages-Anzeiger. Blant disse er to medlemmer av IS-cella som mistenkes for å stå bak terroren i Barcelona.

Norge +

Tilgang til EIS-databasen ble også et viktig spørsmål da Danmark tidligere i år valgte å gå ut av Europol.

Danmark har i stedet fått en egen samarbeidsavtale. Denne er blitt kalt «Norge +» fordi danskene har fått bedre betingelser enn Norge. Avtalen innebærer blant annet at egne dansktalende ansatte i Europol raskt skal kunne gjøre søk i databasen for dansk politi. Disse skal være tilgjengelige døgnet rundt.

Underveis i forhandlingene tok danskene kontakt med Norge for å høre hvordan norsk politi brukte databasen. Politidirektoratet kunne da fortelle at Europol-registeret ble lite brukt i Norge. Grunnen var nettopp mangelen på direkte tilgang.

Norge må gå via Europols informasjonsutvekslingssystem SIENA for å få gjort søk. Det tar ifølge Politidirektoratet så lang tid at søket «mister sin operative betydning».

Kan bli del av brexitsamtalene

Tilgang til databasen kan på nytt bli et forhandlingsspørsmål når Storbritannia går ut av EU.

Britene har varslet at de ønsker et «skreddersydd» samarbeid med Europol etter brexit.

– Vi ønsker å bygge et nytt partnerskap med EU som går forbi alle eksisterende samarbeid med tredjeland, sa brexitminister David Davis da han nylig presenterte sin forhandlingsposisjon.

EU har på sin side framhevet personvernhensyn som en viktig grunn til å holde igjen.

(©NTB)


Publisert: sep 20, 2017 @ 10:19 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.