200706 Liten jente hånd i hånd med mor og far. Glad i mamma og pappa. Holde i hånden. Skilsmisse. Samlivsbrudd. Barndom. Trist. Skuffet. Lei seg. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! Modellklarert

Foreningen Likestilling for Fedre, en organisasjon dannet i 2013, mener at vår tids viktigste likestillingsutfordring er at norske fedre systematisk diskrimineres i barnefordelingssaker. Foreningen har i skrivende stund 11 700 likes på Facebook. Resett har vært i kontakt med foreningen for å snakke med dem om hvordan barn nektes samvær med sine fedre, og hvordan rettssystemet systematisk forskjellsbehandler mødre og fedre hva gjelder barneomsorg. Foreningen ønsker å utfordre den rådende oppfattelsen i rettssystemet om at kvinner alltid er best egnet til å ha omsorg for barn.

Mor vinner i 96 av 100 samværssaker. 83% av alle barn som bor med en av sine foreldre, bor hos mor. Samværsretten er ikke beskyttet, slik at en mor fortsatt kan holde barna borte fra far, selv om retten ved dom eller rettsforlik har gitt far samværsrett. En del fedre ser ikke sine barn oftere enn annenhver helg etter samlivsbruddet. Noen barn får ikke treffe sine fedre i det hele tatt. Samtidig har menn fått dårligere psykisk helse i løpet av de siste tiårene. En mann som mister sin familie, kan lett komme inn i en tankegang der livet er meningsløst.

– Fedre vil ikke lenger godta å spille andrefiolin i sine barns liv, forteller den ene av to grunnleggere av foreningen. De ønsker å forbli anonyme foreløpig. Foreningen er opptatt av at også menn skal anerkjennes som omsorgspersoner for sine barn på lik linje med mødrene.

Det er først og fremst barna foreningen mener ikke får sine behov ivaretatt i dagens system. Representantene fra foreningen fastholder at mange menn lider og er fortvilede over manglende kontakt med barna sine, men at det er barna som til syvende og sist tar skade av å ikke få ha kontakt med pappaen sin, og at barn som sterkt ønsker å være sammen med far og utrykker dette også opplever at de ikke blir hørt.

Når en mor og en far går fra hverandre og ikke klarer å bli enige om en fordeling av barn seg imellom, må de i retten. I disse sakene er du som far nærmest sjanseløs. Selve saksbehandlingen i barnefordelingssaker tar stadig lengre tid, noe som resulterer i at noen fedre ikke ser barna sine på månedsvis, ettersom det oftest er mor som har barnet hos seg i mellomtiden. Grunnleggeren av foreningen forteller at dette også føres frem som argument i retten, at barnet i lang tid kun har bodd hos mor og er rotfestet der.

Ordningen med barnebidrag, eller underholdningsbidrag, belønner mor (som er parten som oftest mottar slike bidrag), dersom far får så lite samvær som mulig. Jo mindre samvær far har, desto mer bidrag må han betale mor. Bidragsordningene kan således være en årsak til hvorfor noen barn opplever at mor avskjærer dem fra far. Derfor vil foreningen Likestilling for Fedre ordningen til livs.

– Pengeflyten mellom mor og far etter samlivsbruddet må opphøre, forteller den andre, kvinnelige grunnleggeren av foreningen.

Videre presiserer hun betydningen av å få på plass et regelverk som tar utgangspunkt i at alle barn etter foreldrenes samlivsbrudd, skal ha krav på 50/50 fordeling av samværet mellom mor og far. I dag finnes det ingen slik standard og resultatet er at foreldre som ikke klarer å bli enige ender opp i retten, der mange fedre opplever å bli overkjørt og at de ikke blir tatt på alvor. I tillegg mener også foreningen at delt omsorg også bør være hovedregelen ved samlivsbrudd, slik at ikke den ene forelderen kan overkjøre den andre, som en kan i systemet slik det fungerer i dag.

– Menn opplever at kvinner ilegges større troverdighet i retten og at dommerne legger mer vekt på kvinnens ord enn mannens. Noen menn opplever at den tidligere partneren fremsetter falske anklager om ham, som på tross av at de ikke kan bevises, bidrar til at far får liten eller ingen samværsrett, sier foreningens grunnlegger.

Dette er ikke første gangen denne problemstillingen omtales i media. For over 3 år siden tok advokaten Tore Frellumstad et kraftig oppgjør med barnefordelingspolitikken i Norge.

– Som far har du ikke en snøballs sjanse i helvete. Jeg har en sterk opplevelse av at fokus i barnefordelingssaker flyttes fra hva som er barnets beste mot hva som er mors beste, sa Tore Frellumstad til Dagbladet, i mars 2014.

Frellumstad påpekte også at gjennom hele saksgangen er nesten alle fagfolk, eksperter og saksbehandlere kvinner, fra familievernkontor til domstol.

– Det føltes slett ikke greit, og man ble sittende med en følelse av at kvinnene forsto hverandre. Samfunnet ville aldri ha akseptert et system hvor utelukkende menn var saksbehandlere og eksperter gjennom hele prosessen, sa Tore Frellumstad til Dagbladet den gangen.

  1. juni 2013 vedtok Stortinget en rekke lovendringer, etter forslag fra daværende barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Den mest kontroversielle av endringene i lovverket pålegger retten å treffe en foreløpig avgjørelse i barnefordelingssaker der det er risiko for vold eller overgrep, dersom en av foreldrene krever det. I praksis muliggjør endringen at en av hovedforsørgerne kan sabotere den andre foresattes samvær med barnet, om hun/han mener at det ikke er trygt for barnet å være sammen med den andre. Det betyr blant annet at en mor kan nekte en far samvær med deres felles barn, kun basert på egne, subjektive oppfattelser av virkeligheten. Noe som ifølge Likestilling for Fedre ikke har gjort situasjonen noe bedre for norske fedre og barn.

Foreningen forteller at de har mange eksempler fra virkeligheten på fedre og barn som holdes adskilt fra hverandre på grunn av mor, uten at det finnes noen konkrete bevis for at far er en trussel for barnets trygghet og velvære. Barna mister da også all kontakt med familie og slekt på farssiden. Engasjementet for disse barna og fedrene deres vokser i takt med at flere og flere fedre opplever at de blir urettferdig behandlet.

-Vi har erfart stor interesse for saken vår og opplever stor vekst i engasjementet for saken som mange mener er underkommunisert i samfunnet, forteller foreningens grunnlegger som sikter til at problemstillingen svært sjelden får plass i likestillingsdebatten.

 

 

 

 

Advertisements
  • 1.8K
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]