Oslo 20010917. Feiring av jødisk nyttår, Rosh-ha-Shana, med tradisjonelle matretter som symboliserer noe religiøst; bl.a. søt vin, epler, honning, granateple, m.m. alt som skal gjøre det neste året søtt, fruktbart og rikt. En jødisk bønnebok ligger også på bordet. Foto: Berit Keilen / SCANPIX

Det jødiske nyttåret heter «rosj hasjaná» og varer i to dager. Høytiden faller hvert år på forskjellige datoer i den gregorianske kalenderen, og begynner i år på kvelden den 20 september. Selve ordene «rosj hasjaná» betyr bokstavelig talt «begynnelsen på året» på hebraisk. I følge jødedommen og religionens hellige bok, toraen, er denne tiden jubileet for skapelsen av Adam og Eva – den første mann og kvinne på jorden.

I følge det jødiske leksikon (Jewish encyclopedia) kan opphavet til det hebraiske nyttåret spores til begynnelsen av jordbrukssyklusen i den antikke nære Østen – hvor høytiden markerte starten av syklusen av å så, å gro og til slutt innhøste landbruksprodukter.

Religiøse tradisjoner under rosj hasjaná inkluderer blant annet å blåse i «sjofaren,» et blåseinstrument laget av uthulet bukkehorn, for å markere nyttåret ved å «skape støy.» Det vanlig å dra til synagogen hvor rabbien resiterer utvalgte hellige tekster for anledningen. Jødene feirer også høytiden ved å være sammen med familien og nyte symbolsk mat. Man dypper gjerne epler i honning som symboliserer et «søtt nytt år.» Annen tradisjonell mat inkluderer dadler, erter, purre, spinat og gresskar som alle er nevnt i toraen.

Les mer:

Wikipedia. Rosh Hashanah