Norsk miljødebatt er kjedelig og preges mer av ”for og i mot oljeutvinning” enn av en ordentlig diskusjon rundt harde fakta og løsninger som faktisk betyr noe globalt. Også Norge skal feie for egen dør, men det da det alltid vil være snakk om begrensede resurser og prioriteringer, burde man vel være opptatt av hvor mye man oppnår i effekt av ulike tiltak veiet opp mot andre tiltak?
Mange vil sikkert bli provoserte når jeg sier at dette skyldes manglende kunnskap eller evne til å se på de store sammenhengene og dokumenterte tall. Hvor kommer de beste dataene fra? Svaret er stort sett store flernasjonale organisasjoner utenfor Norge. Norsk miljøvernbevegelse har blitt de facto konsulentbedrifter som følger kontantstrømmen fra oppdragsgivere snarere enn å sette noen agenda. Grønne og velmenende politikere berører i liten grad løsninger som monner trolig fordi de mangler kunnskap utover det som er standard.
Bruken av kunstgjødsel fjerner karbon fra jorden og slipper det ut i atmosfæren. Allerede i dag er de totale CO2 utslippene fra globalt landbruk større enn utslippene fra all global transport tilsammen. FN sa i 2015 at hvis man kan tilbakeføre bare 2% av alt karbon som er fjernet fra jorda siden landbruksrevolusjonen og innføringen av kunstgjødsel vil problemet med menneskeskapte klimaforandringer være løst. Vårt innenlands fokus på dieselbiler og oljeutvinning, osv. er ikke uviktig, men det er åpenbart at et tilsvarende fokus på bærekraftig landbruk vil gi en dramatisk større effekt og en mer varig miljøgevinst.
Videre, en karbonrik jord fører til en frisk ”toppjord”, noe som er essensielt for å i det hele tatt kunne gro planter. I følge FNs mat– og landbruksorganisasjon (FAO) har verden kun 60 år med “toppjord” igjen, hvis vi fortsetter med dagens industrielle landbruk som driver rovdrift på dyrkbar mark. Det er derfor helt kritisk å finne en løsning for å tilbakeføre karbon til jorden for å i det hele tatt å ha liv på jorda. I følge FN må det produseres 70% mer mat enn i dag for kunne å brødfø verdens befolkning innen 30 år. Problemene er så store og ubehagelige at man må se lønnsomhet i å løse dem for å i det hele tatt å få momentum til å gjøre noe med dem.
Løsningen er å forkulle karbonrike avfallsstoffer fra skog og landbruk som ellers ville blitt sluppet ut i atmosfæren og tilbakeføre det til jorden. Resultatet blir frisk jord, høyere produktivitet i landbruket, samt varig karbonlagring. Kunnskapen og teknologien er der, men forståelsen hos miljøbevegelsene og politikere er ikke utbredt. Dette er lønnsomt miljøvern som faktisk gir effekt.
