Antirasistisk senter (ARS) lever som grever av våre skattepenger, men bedriver partipolitikk. Bevilgende myndighet burde si stopp, en slik statsstøttet stiftelse skal være politisk uavhengig, de mottar penger for å drive med antirasistisk arbeid.
ARS leter med lykt og lupe etter noe som kan brukes som et salgsargument. De er ikke så nøye med realiteter – det går i symbolsaker for å fyre opp følelser, lage intriger og sette folk opp mot hverandre. Et eksempel er en tragisk drapssak, der gjerningsmannen ble innlagt på psykiatrisk.
I følge ARS ville han drepe en muslim, men ugjerningen ble gjort i affekt. Av respekt for syke mennesker og uskyldige ofre bruker man ikke tragedier som reklame.
Leder Rune Berglund Steen, skriver mye, fryktelig mye, han bruker mange ord for å erstatte tanker, og er et troll når det gjelder å ta ting ut av kontekst. Han klyver opp på sin høye hest, hever pekefingeren og ut av gapet renner det ordflommer.
Det minner om stormannsgalskap når en leder av en statsstøttet NGO offentlig fornærmer ministre og på en hånlig måte anmoder dem om å forlate sin post:
«Hva er så konsekvensene av det «hodeløse eksperimentet» med å inkludere høyrepopulister i regjeringen?»
«Hvis jeg hadde vært integreringsminister, hadde jeg sluttet på dagen – Hvis jeg hadde vært partileder, ville jeg ha ropt morna til meg selv.»
Som Sisyfos ruller sin stein, gnager Rune Berglund Steen på sitt bein med påstander som at FrPs grunnlegger Anders Lange var en forlenget arm til apartheidstyret i Sør Afrika. Dette er så lenge siden at Rune Berglund Steen ikke engang var født. Han greide også det kunststykket å hevde at Anders Lange var antisemitt og rasist på 1930 tallet, men han ble født i 1904.
Skal vi begynne slik så hadde Senterpartiet en minister som ble henrettet for landssvik for ganske lenge siden.
ARS skrev i en årsrapport for noen år siden at apartheidstyret i Sør-Afrika hadde gitt penger til Anders Lange, denne påstanden kom frem i en omstridt bok som en sørafrikaner skrev for 35 år siden, og forfatteren døde for 25 år siden. FrP har gått igjennom arkivet og har ikke funnet noen som bekrefter påstanden. Men likevel klamrer Rune Berglund Steen seg til halmstrået.
Den forrige lederen Kari Helene Partapuoli var på Stortinget for å tigge penger. Men da hun lekte med dusken på palestinaskjerfet og smurte tjukt på om hvor usedvanlig viktige de var i et kaldt og ufyselig Norge, gjespet FrP-representanten, klødde seg i nakken og så på klokka. Tiden sto stille, så han strakte armen fremover og dro årsrapporten til seg med pekefingeren. Han ble sittende en stund å se på det fine omslaget og tenkte at det må ha kosta skjorta. Så fikk han mot til seg, åpnet permen og lot fingeren gli nedover teksten. Men brått kastet han den fra seg og slo i bordet. Det ble det lite penger den dagen, selv om tiggingen var nøye innøvd. Kort tid etter forsvant Kari Helene Partapuoli ut av organisasjon.
Nå er koblingen til apartheid fjernet fra årsrapporten, men likevel gnager Rune Berglund Steen på dette. For å sette saken i en historisk kontekst: dette skal ha skjedd i 1973, mer enn 10 år før boikotten av Sør-Afrika. Før boikotten var det tette bånd mellom Norge og Sør Afrika, det var mange nordmenn som emigrerte dit og norske skip anløp havnene.
Anders Lange var en morsom fyr og da han talte så var torget fullt, men det var få stemte på han. De likte å høre på klaging over skatter og avgifter. Han var glad i eggelikør, drev kennel og kalte seg hundeeier. Men da het det Anders Langes parti.
Antirasistisk Senter mottar litt over 10 millioner kroner i statsstøtte i året – vi bør vel sette problemet under debatt og spørre om det er vel anvendte skattepenger?
Hvis sjappa er så samfunnsnyttig kan de vel gå ut i markedet og hente pengene der, så kan våre skattepenger heller gå til gamle, syke og de svake i samfunnet.