Politikken fortsetter – men spørsmålet henger fremdeles der:
Hva er norske verdier?
Verdier som fundament for sunne samfunn.
All samfunnsbygging starter med arbeid. Verdier vokser ikke ut av ingenting.
Arbeidsplasser må skapes, vedlikeholdes og videreutvikles for at samfunn skal
bygges og bevares. Uten at folk har noe å holde på med, noe som gir inntekt, er
det umulig å opprettholde et fungerende velferdssamfunn.
Forutsetningen for samfunnsbygging er at det finnes både natur- og
kulturressurser (fysiske og mentale ressurser). I Norge finnes det et mangfold av
naturressurser som utnyttes og bearbeides ved at nordmenn og -kvinner har
evner og kompetanse til å ta disse i bruk. I vår tid har vi en tro på at arbeid er
definert som den vilje og de evner som er i stand til å starte og utvikle
arbeidsplasser i et nasjonalt næringsliv.
Etter krigen har trepunktsamarbeidet mellom Stat, LO, NHO vist seg å
være spesielt vellykket. Det som noen kaller Den Norske Modellen. Den som ga
oss demokrati med maktspredning og medbestemmelsesrett. Den ga oss også
natur- og kulturforvaltningens grunnstruktur. Den ga oss trygghet og selvstendighet,
og dermed en nødvendig forutsigbarhet i organiseringen av samfunnet.
Kanskje er dette den viktigste norske verdien; fordi: foruten forutsigbarhet og
fremtidstro fører dette til samfunnsverdier som: Trygghet og ansvarlighet (hva vi
gjør for, med og mot hverandre). Tillit og åpenhet (vet hvem vi er – viser hva vi
gjør (integritet)). Fred og frihet (ytringsfrihet! + ytringsfred(?)). Tilhørighet og
identitet (i det norske fellesskapet, individuelt og nasjonalt). Lojalitet og
solidaritet (basert på denne tilhørighet). Egenart og særpreg (historisk særpreg).
Dette er verdier som skaper fedrelandskjærlighet, hvor også nøysomhet
og praktisk sans vokser frem som en konsekvens av disse.
Forvaltning av disse verdiene organiseres gjennom nasjonale lover
(vedtatt av folkevalgte representanter). Nasjonalt rettssystem (rettigheter og
plikter + rettssikkerhet). Nasjonalt skolevesen (gratis). Nasjonalt helsesystem
(gratis). Som resultat får vi enda flere verdier: Likestilling (sosial utjevning).
Likeverd (respekt og ansvarlighet). Gjensidighet (respektprinsippet). Empati
(innlevelse / forståelse) Medmenneskelighet (statlig omsorgsevne / per. def.:
velferdsstaten). Dette gir oss et etterlatt inntrykk av opplevd rettferdighet, og
som gjør oss trofaste overfor det systemet som bringer den frem!
Ovenfornevnte verdier gir slitestyrke til rettferdighetsbegrepet, men disse
sies nå å være under sterkt press; for hva er egentlig rettferdighet? Har ikke det
med persepsjon å gjøre? Og betydning? Altså, hva vi forstår, og hvordan vi
tolker hva som skjer i verden rundt oss. Når det nå sies at verdiene er under
press kan det skyldes at så mange opplever at samfunnet forandrer seg alt for
fort. I verdidebatten snakkes det mye om ekstremiteter som polarisering og
radikalisering, islamisering og nazifisering – en utvikling som er kompleks og
vanskelig å forstå. Men svaret kan være så mye enklere: Tenk deg at du er
tørst. Da tar du gjerne i mot et glass vann for å drikke. Om noen derimot dypper
hodet ditt ned i en hel bøtte vann – da blir det for mye og for fort. Akkurat slik er
det mange opplever innvandringsproblematikken, som en opplevd virkelighetsforandring
som truer vår identitet og vår eksistens.
Nedbryting av rettferdighetsfølelsen setter verdiene våre under press. Det
er ikke mange som snakker om det, men tenk over dette: Vårt nåværende
samfunn bygges faktisk på interessemotsetninger. Det være seg kommersielle,
religiøse eller etniske. Når disse blir for store lærer vi å ikke stole på hverandre.
Interessemotsetninger fører til konkurranse om ressursene (penger og makt).
Konkurranseprinsippet virker nedbrytende for velferdssamfunn:
Konkurranse skaper konkurrenter – Konkurrenter skaper rivaler – Rivaler skaper
frykt – Frykt skaper fiender – Fiender skaper hat – Hat skaper krig.
Verdier som er gode å ha når man er uenig i samfunnsutviklingen er trass
(vi bør ikke godta alt vi blir servert) og kritisk sans: Kritikk skal være bra for et
demokrati, men forutsetter reell ytringsfrihet. Årets valgkamp har vist at den
verdien er en av de mest utsatte.
Noen verdier er fysiske. Andre er mentale. Det er de sistnevnte vi kan
gjøre noe med om vi vil ha forandring til det bedre. For det handler om å
forandre Mental innstilling, som er å endre Motiv for handling.
Samarbeidets prinsipp er både oppbyggende, og vedlikeholdende for
velferdssamfunn: Samarbeid skaper innlevelse – Innlevelse skaper forståelse –
Forståelse skaper ansvarlighet – Ansvarlighet skaper respekt – Respekt skaper
tillit – og tillit kan skape kjærlighet (også til systemet, partiet, fedrelandet)!
I en næringslivs- og samfunnsbyggingsammenheng kan dette bli til de
store verdiene Kjærlighet (fra tilbyder) og Visdom (hos mottaker) – om man bare
har tro på at dette kan systematiseres i et demokratisk fellesskap. Om man så
tar disse “største” verdiene og lager en visjon av dem, kan den se slik ut:
“Vi vil heller se et samfunn som styres av kjærlighet og visdom, enn et
samfunn som perverteres av frykt og grådighet – slik som nå.”
Så kan jo hver enkelt forestille seg hvor lett eller vanskelig det vil bli for
politiske partier, næringslivet generelt og for hver enkelt spesielt; først å ta
denne til seg i en stor fortelling om samfunnsbygging, og siden leve etter en slik
visjon. Tenk også etter hva de da representerer de som med en gang vil si: “Nei,
dette går ikke. “Money talks”. Vår tids gud sier at økonomi er viktigere enn
økologi. Frykt og grådighet virker bra nok for den økonomiske veksten.
Kjærlighet og visdom vil bare forstyrre denne.”
Det er de som heller tømmer planeten for alle fysiske ressurser og gjør
dem om til penger, før de endrer sin egen mentale innstilling – overfor dette sitt
eneste “verdibegrep”. Det er også de som med stor iver forsøker å gjøre debatten
om norske verdier til en debatt om brunost, lusekofter og inkludering av
andre fremmede kulturer som lever etter helt andre verdier enn de norske.