Top candidate of the Alternative for Germany (AfD) Alice Weidel addresses supporters next to top candidate of the Alternative for Germany (AfD) Alexander Gauland (C) and media spokesperson of the Alternative for Germany (AFD) Christian Lueth on stage during an election night event in Berlin during the general election on September 24, 2017. The Alternative for Germany (AfD) Sunday became the first hard-right, openly anti-immigration party to enter parliament in force since World War II, breaking a taboo despite mainstream parties' calls to halt "the Nazis" in their tracks. / AFP PHOTO / John MACDOUGALL
annonse

AfD har hentet velgere fra hele det politiske spekteret. De etablerte partiene vil få en formidabel utfordring med å vinne dem tilbake.

Mens AfD stormer inn i Forbundsdagen med rundt 13 prosent av stemmene, går kristenkonservative CDU og sosialdemokratiske SPD kraftig tilbake.

Det er ingen tilfeldighet. Bakgrunnstall fra Infratest dimap viser nemlig at begge de to storpartiene har blødd velgere til nykomlingen på ytre høyre.

annonse

Ifølge beregningene har mer enn 1 million velgere gått fra CDU og CSU til AfD.

Samtidig har SPD tapt 500.000 velgere og venstreradikale Die Linke 430.000 velgere til partiet.

«En kraftig vekker»

AfDs suksess er noe alle partier i Tyskland bør ta på alvor, mener professor Elin Nesje Vestli ved Høgskolen i Østfold.

– Dette bør være en ganske kraftig vekker, sier Vestli til NTB.

Hun tror både de kristenkonservative og sosialdemokratene vil måtte jobbe hardt for å vinne tilbake AfD-velgerne.

Da de første prognosene ble lagt fram søndag kveld, sa statsminister Angela Merkel at hun ville forsøke å overbevise AfDs velgere ved å «lytte til deres bekymringer og frykt» – og ved å løse Tysklands problemer.

Vestli tror grundige analyser må til.

– Det handler ikke bare om å ta velgernes følelser på alvor. Det må også gi seg utslag i konkret politikk, sier hun.

Preget av maktkamp

Bare fire år er gått siden AfD ble stiftet. Partiet har vært preget av indre maktkamper og strid om retningsvalg, men uten at det ser ut til å ha skremt vekk velgerne.

Den første tida var det euroskepsis som var partiets kjernesak. Men i 2015 ble AfDs første leder Bernd Lucke presset ut av Frauke Petry. Partiet begynte da å bevege seg i en ny retning der innvandringsmotstand og islamkritikk ble løftet fram som de viktigste sakene.

I vår ble Petry selv skubbet til side av en ny ledelse, og partiet tok enda noen skritt til høyre.

En ny arena

Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen, tror AfD vil lage mye bråk i Forbundsdagen.

– De får en arena å spille på som de ikke har hatt før, sier hun.

– De vil kunne presse regjeringen, spesielt når det gjelder innvandring. Jeg tror vi vil få en litt annen retorikk i Forbundsdagen.

Som tredje største parti i nasjonalforsamlingen blir AfD også skjenket både partimidler og administrative medarbeidere. Dermed får partiet etablert seg på en annen måte enn før.

Men AfD blir også trukket inn i det parlamentariske systemet, påpeker Bundt. Hun tror det kan føre til at partiet blir ansvarliggjort på en annen måte enn før.

#87Prozent

For mange andre velgere i Tyskland kom AfDs suksess som en stor skuffelse søndag kveld.

Emneknaggen #87Prozent begynte raskt å spre seg på Twitter, med henvisning til de 87 prosentene som stemte på andre partier enn AfD. I flere byer tok folk dessuten til gatene for å demonstrere mot partiet.

– Med unntak av de 13 prosentene som har stemt på AfD, tror jeg det er mange i Tyskland som nå tenker at dette er skremmende, ubehagelig og sikkert også flaut, sier Vestli.

AfDs oppslutning er bemerkelsesverdig høy, spesielt med tanke på Tysklands spesielle historie, mener Bundt.

– Men det er tross alt mange flere som har stemt på andre partier, påpeker hun.

(©NTB)

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]