Den politiske elite i alle partier er blitt overbeviste om at menneskeskapte klimaendringer er menneskehetens største problem. Enhver kritisk sans synes kastet over bord. Det er blitt et krav at man skal «tro» på alvorligheten av menneskeskapte klimaendringer. Men burde det ikke ringe noen varselsklokker her? Klima- og miljøaktivister, aktivistjournalister og ”profesjonelle” klimaforskere lever jo av å fremstille CO2 som et problem. Kan vi forvente at de vil formidle resultater som potensielt kan frata dem deres eget levebrød og stille det de hittil har sagt i et lite heldig lys? Har for mange investert for mye i klimasaken til at vi lenger kan stole på objektiviteten?
Eksempler på klimafokuserte politikere er Barack Obama, Al Gore, Gro Harlem Brundtland (”det er umoralsk å tvile”) med samtlige av dagens ledere i partiene på Stortinget. Vi kan håpe at dette er i ferd med å endre seg. CO2 er en plantenæring og ikke en gift, noe mange ikke har fått med seg. Også det at tidsserier med målinger av CO2 og temperatur viser at først så endres temperaturen og deretter CO2 er en sterk indikasjon på at CO2 ikke nødvendigvis vil forårsake så stor endring i global temperatur som det gjerne hevdes. Vi kan håpe at empiriene snart begynner å overbevise. Noen klimaforskere har integritet nok til å begynne å bli mer avdempet. For de som vil lese mer, kan jeg anbefale www.klimarealistene.com.
Elite vs. folk
Den politiske elite er på kollisjonskurs med folket. Som Espen Goffeng har skrevet i NRK: «TNS Gallup har i flere år spurt norske velgere hva de ser på som samfunnets største utfordringer. Innvandring klatret fra nummer syv i 2010 til nummer en i 2015. I 2016 svarte 64 prosent at det var den største utfordringen. Man ignorerer ikke slikt ustraffet. Og det er heller ikke politisk gratis å forsøke å straffe 64 prosent av befolkningen.»
Nesten 10 millioner mennesker verden over har rangert 16 ”utfordringer” som de mener er viktigst, og klima kommer desidert på siste plass. På de tre første plassene kommer utdanning, helse og jobb. På 4. plass kommer ønske om ærlige politikere! Uærlige, korrupte politikere er åpenbart et problem. Det samme kan sies om kunnskapsløse politikere som lar seg presse av utenom-demokratiske organisasjoner (såkalte NGOer; non-governmental organisations) som WWF, Bellona m.fl.
Innvandring
Innvandring, imidlertid, er et virkelig problem. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet at innvandring vil koste hver innbygger i Norge 10.000 kroner mer i skatt fra 2025. For en familie på fire vil det si 40.000 kroner – årlig. Arbeidsinnvandring fra Europa er en ting. De fleste av disse bidrar positivt til samfunnsregnskapet. Det store problemet er innvandring av muslimer fra Asia og Afrika, som er en samfunnsbyrde i tillegg til at det skaper demografiske problem og parallellsamfunn med økt kriminalitet som narkotika, vold og voldtekter.
Politiet har allerede mer enn nok å hanskes med, og enda verre er det i Sverige hvor innvandringen er større. Muslimer flest vil og kan ikke integreres hvis de skal holde seg til islam og sharialover, noe de er forpliktet til.
Dessuten er vi vel i bunn og grunn blitt slaver som jobber og betaler skatt for at en god del muslimer som ikke vil integreres kan snylte på våre velferdsgoder. De respekterer ikke menneskerettighetene fordi koranen og sharialover står over. Derfor mener de at de kan utføre æresdrap på sine døtre, og tvinge jenter og kvinner til et ufritt liv bak absurde klesplagg som ligner tvangstrøyer. Det er en gåte at ikke venstreradikale feminister kjemper for sine muslimske søstre, men venstresiden har alltid hatt en svakhet for noen former for totalitære styresett (Pol Pot, Stalin, Lenin, Mao, Hoxa m.fl.).
Har våre politikere glemt at Vestens demokratiske stater har overlevd både kommunisme og nazisme, men ikke uten kamp og ofre? Nå står vi ovenfor en ny trussel: – islamismen, som delvis har greid å infiltrere oss. Fotsoldatene til islam har allerede begynt sine angrep i form av terror, slik også nazismen og kommunismen startet. I likhet med nazisme og kommunisme er målet til islamismen å erobre våre samfunn slik at vi må leve under deres totalitære lover og styresett. Islam er en totalitær erobringsreligion.
Vi som ikke ønsker utbrededelsen av totalitære ideologier må være forberedt på politisk kamp. Det er ikke våre politikere. De kan best sammenlignes med Nygaardsvold og Chamberlain før nazistene begynte sin krig. Dessverre er det noen ytterliggående fanatikere som har frontet motstanden mot islam og innvandrere på feil måte. Mange av disse har nazi-sympatier, og til felles med islamister er de jødehatere, d.v.s. rasister. Det gjør dem til falske demokratiforkjempere. En demokratisk bevegelse er nødvendig, en som tolerere alle raser og en begrenset innvandring, men ikke autoritære ideologier eller religioner.
Dagens politikere har desverre feil fokus på hva som er de største trusler og problemer. Elite-politikerne har for stor avstand til folk flest gjennom vårt parlamentariske system. Mer direkte folkestyre synes å være nødvendig. Styresettet i Sveits kan være et forbilde for et mest mulig demokratisk samfunn.