Hareide nekter altså å gå i regjering med ett av partiene, som kjemper kristendommens sak i det norske samfunnet.
Det er nesten absurd å høre dette i fra lederen av KRF. Det er intet mindre enn en stor skam at han og KRF har havnet så langt vekk ifra sine velgere.
Og vi kan trygt si at om ikke de endrer kursen, vil de havne under sperregrensen ved neste valg.
Jeg husker for en del år tilbake, da det var turbulent i politikken på borgerlig side. Dette førte til flere av KRF sine medlemmer meldte overgang til bl.a. FRP.
Slik har det alltid vært i politikken, at folk melder seg inn og ut av partiene, alt etter sine meninger til enhver tid. Men da til partier som har mye tilfelles.
Dette ser ut til å ha gått hus forbi, for lederen av KRF. Han er så opptatt av å løpe globalistenes sak om åpne grenser, og et fargerikt samfunn, at han for lengst har glemt sine egne.
Vel heter det at verden går fremover og vi med den. Men det må da være grenser for forandring. Ved å ta vekk den kristne bekjennelsesparagrafen partiet hadde ifra det ble stiftet, legger de partiet åpent for ateister og folk som kanskje har andre planer. Med den naive holdningen Hareide viser overfor venstresiden i norsk politikk, er det duket for en utradering av partiet ifra stortinget ved neste stortingsvalg.
Jeg synes jeg kan høre den gamle partikjempen Kjell Bondevik (onkelen til Kjell Magne Bondevik) si om Hareide sitt nei til samarbeid i regjering med FRP :
«Eg e vonbroten, og djupt såra».