Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
annonse

Mens asylankomstene i 2017 er på sitt laveste siden 90-tallet, tar UDI sikte på å etablere et nytt permanent asylmottak med plass til 750 personer, midt i et boligfelt, på Raumyr i Kongsberg. Dette har skapt konflikt og splittelse i den lille gruvebyen. Mottaket skal ligge i en bygning som tidligere huset høyskolen i Buskerud. Det er ikke første gang UDI etablerer mottak her.

Tilbake i 2015 gikk kommunen inn for at et mottak med plass for 300 personer skulle opprettes.

De ble senere overkjørt av UDI, som i stedet valgte å etablere mottak med plass til 1000 personer.

annonse

UDIs planer møtte den gang stor motstand. Facebookgruppen “Nei til 1000 flyktninger på Raumyr” som nå har 1182 medlemmer ble etablert. 500 personer fra lokalmiljøet gikk i fakkeltog mot planene om å opprette mottaket.

– 300 asylsøkere var jo i utgangspunktet noe vi naboer kunne godta i en akutt situasjon over 2 år, sier Geir Lundheim, som opprettet Facebookgruppen.

Likevel, mottaket ble opprettet, beboere flyttet inn, mens protestene fortsatte. Mottaket skal ha blitt vedtatt nedlagt i 2016 og siste beboer skal ha flyttet ut i mai 2017. Denne måneden offentliggjorde imidlertid UDI at de igjen ville etablere mottak på stedet, denne gangen med plass til 750 personer.

Skolebygningen som benyttes er omgitt av eneboliger, rekkehus og barnehager. Det er mange familier i området og det er naturligvis noen som er bekymret for sikkerheten til seg og sine, med et så stort mottak så tett innpå nærmiljøet.

– I en av barnehagene ble en politimann engasjert og der brukte de et fløytesignal hvis barna hurtig måtte kalles inn av sikkerhetsmessige årsaker, forteller Lundheim.

I følge UDIs nettsider huser mottakene i Norge stort sett alt fra et par titalls asylsøkere, til et par hundre stykker. Ingen er i nærheten av den størrelsesorden som nå diskuteres i Kongsberg.

Hvorfor vil UDI etablere et nytt, uvanlig stort mottak midt i et boligfelt i Kongsberg, når ankomstene er så lave som nå? Hva med sikkerheten til ungene, særlig jentene som bor i området? Som svar på disse spørsmålene kommenterer UDI saken ved å sitere regiondirektør Eirik Eide:

– Vi har en leieavtale med Statsbygg om leie av Raumyr, den utløper i desember i år. Vi har ikke tatt stilling til om den skal forlenges. Imidlertid er det en forutsetning for leie at bygget har de nødvendige tillatelser for drift av mottak. Det er dette Statsbygg jobber med opp mot kommunen nå.

– I forbindelse med det høye antallet asylsøkere i 2015 var Raumyr et av flere tomme bygg UDI leide og driftet som mottak. Driften ble avviklet da behovene for plasser avtok. Dersom vi velger å forlenge leieavtalen, ser vi for oss å drive et transittmottak i den størrelsesorden behovet tilsier. Vi kan ikke si noe mer om dette før vi eventuelt har forlenget avtalen. Ved alle våre mottak er det driftsoperatøren som i samarbeid med kommune, nærmiljø, politi og andre ivaretar sikkerhet og trygghet for beboere og nærmiljø, skriver UDIs pressekontakt i en e-post til Resett.

Også lokalavisen Laagendalsposten møter motstand fra noen i lokalbefolkningen. Avisen beskyldes for å fremme mistenkeliggjøring av motstanderne til asylmottaket og klandres fordi de lot artikkelen der de omtalte UDIs planer om mottak stå bak en betalingsmur.

Noen i lokalmiljøet har tatt saken i egne hender, og laget en slags avis, som skal ha blitt delt ut til ca. 8000 innbyggere i byen før valget. I avisen tas bekymringene knyttet til mottaket opp. Dette ble møtt med kraftige reaksjoner.

Lokal SV-politiker, Torill Mesna, skriver blant annet dette i et leserinnlegg i Laagendalsposten:

– Det som nærmer seg det kriminelle er å spre så mye fremmedfrykt i et nabolag. Gruppen som står bak heftet skriver at de er bekymret både for barna sine og for prisene på boligene sine. Jeg vil tro at slik brunskvetting som dette er verre for boligmarkedet enn noe annet.

Andre har tatt skeptikerne i forsvar.

– Det bør herske liten tvil om at asylordningen slik den fungerer per i dag også innebærer enkelte ganske alvorlige problemstillinger. Jeg tør be om respekt for at enkelte har behov for å diskutere disse problemstillingene uten å bli beskyldt for å være brune rasister, nazister og «representanter for mørke krefter». Vi kan heller ikke forvente en eventuell løsning på helt reelle problemstillinger ved å legge lokk på disse og late som om de ikke finnes, skriver Heidi Højer Ditlevsen i et annet leserinnlegg i lokalavisen.

Ansvarlig redaktør i Laagendalsposten, Jørn Steinmoen, presiserer at de er opptatt av å ivareta ytringsfriheten. I en e-post til Resett skriver han:

-Jeg vil understreke at vi er en møteplass for debatt i Kongsberg og Numedal som er opptatt av ytringsfriheten og følge Vær Varsom-plakaten. Jeg mener vi forholder oss til det. I debatten som har vært den siste perioden har vi ikke sensurert ytringer, og dersom du gjennomgår kommentarfeltene på flere av våre leserbrev vil du oppdage at det fremmes skarpe ytringer fra begge sider. Blant annet har undertegnede og Laagendalsposten fått hard medfart, noe vi selvfølgelig må tåle som forsvarer av ytringsfriheten og et åpent samfunn. Jeg har også direkte oppfordret en av våre kritikere til å melde oss inn for PFU, dersom man mener vi går over streken.

   

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]