«Takk for svar, kjære B…. Burkini er i samme retning som hijab – begge to markerer den muslimske identiteten og ikke den norske. ….. Det er kjønnsdiskriminering. Å bruke burkini eller hijab bekrefter også at kvinner ikke har følelser eller seksualitet, men at kvinner er med å bekrefte at kvinner ikke er et fullkommet individ. Det reduserer henne til et kjønnsorgan som skal tilfredsstille mannen. Hijab, burka og burkini av nøytraliserer det offentlige rom.» Lily
B: «Jeg er enig med hvert eneste ord her. Jeg vil bare få innpass hos muslimer, Lily. Vi trenger deg i denne debatten. Klem»
B er en mann. Han er samfunnsdebattant, er leder for en organisasjon. Han viser til seg selv i sine kronikker med formuleringen «jeg som muslim».
C…
Jeg treffer en mann som er leder for en annen organisasjon, og har en viktig stemme i debatten om Islam. Han blogger også. Vi er på en middag, og snakker godt sammen fordi vi kjenner hverandre fra før. Han sier det samme som B. «Jeg er enig med hvert eneste ord du skriver, men jeg kan ikke dele det på Facebook fordi jeg leder denne organisasjonen og må ta hensyn til det. Vi må ta hensyn til politikere».
D…
Jeg snakker med min gode, gamle venn, som jeg har kjent i mange år – jeg vet også at han ikke lever som muslim. Han sier at både C og D har rett. Fordi de bruker formuleringen «jeg som muslim», blir det enklere å bli hørt av andre muslimer, bli hørt av venstresiden, media og generelt sett tatt seriøst. Samtidig er det også lettere å få økonomisk støtte. Hvis en sier «jeg er tidligere muslim» eller at man ikke er en muslim er det desto vanskeligere å bli tatt seriøst. Da får man verken innpass i politikken eller media.
Det som min venn sier minner med på en venninne av meg. Hun er utdannet sosialantropolog og fra Afghanistan og hadde et ønsket å etablere en egen organisasjon. Hun fikk da beskjed om at hvis hun ønsket å få støtte, måtte organisasjonen kobles opp mot Islam. Hun valgte selv å ikke følge dette rådet, og innen kort tid ble organisasjonen avviklet.
«Jeg som muslim» for å bli hørt:
Når jeg ser på disse tilbakemeldingene, sitter jeg igjen med inntrykket av at mennesker som har flyktet fra islam, eller dens tro, er kommet i en situasjon som ikke er noe bedre enn det de flyktet fra. Kort sagt må de være muslim i offentligheten for å bli hørt. De må da opptre som muslimer i offentligheten for å få innpass i media eller økonomiske sammenhenger. Politikere eller mediene har skapt en atmosfære som gjør at mange ateister, agnostikere og tidligere muslimer lever et dobbeltliv. De kjenner Islam godt og ønsker egentlig ikke å ha noe med Islam å gjøre lenger, men sier «jeg er sekulær muslim» «jeg er kulturell muslim» «jeg som muslim»» for å bli hørt, for å nå ut til folk og for å bli tatt på alvor. Likt er det med Iran. Alle iranere er muslimer i det offentlige rom, men hjemme og på det private er dem imot Islam. De er ateister eller har konvertert til vår gamle persiske religion, Zaradoshtisme. Men for å bli akseptert av staten og politikere, må de være under den «Islamske paraply».
Personer nevnt i dette innlegget og mange andre som jeg kjenner har gått under «jeg som muslim» bare for å få innpass i media, statskassa eller for å ikke bli ignorert. Jeg kjenner dem godt, og ingen av dem ber, faster, betaler almisser (zekat) eller har noen framtidsplaner om å besøke Mekka. Mange av dem kan heller ikke be, nettopp fordi de ikke kan tradisjonene. De har samme mening som meg om profeten, og en av dem som kaller seg muslim har til og med sagt til meg at «Jeg leser koran når jeg sitter på do».
Et falskmiljø skapt av politikere
Våre politikere har skapt denne situasjonen ved å gi stor plass til moskeer, religiøse ledere og islamske organisasjoner. Samfunnet i seg selv bærer større preg av islam enn norske flagg og symboler. I mange år har man hørt på ledere for islamske moskeer og organisasjoner. Det norske samfunnet reduserte alle muslimer til en homogen gruppe. For å få åpnet døren til en statsråd, få en utmerkelse eller oppnå en karriere innen media må det nesten stå muslim i pannen på en.
Jeg lurer på hva de menneskene som dekker seg bak masken – «jeg som muslim» har oppnådd med dette. Bortsett fra et lite beløp til din organisasjon og en karriere i politikken. Hva har du som ikke tør å være den du egentlig er oppnådd for andre enn deg selv? Du «som muslim», har det skjedd noen forandring som jeg ikke ser? Samme temaer som et berg og dalbane som kommer og går i media med jevne mellomrom uten noe forandringen i loven. Og antall hijab, burka, bigami. Æresvold og æresdrap øker.
Islam har spredd seg som en kreftcelle i hele Europe. Islam drar oss alle til en ny holocaust fordi Islam er en politisk ideologi, som vil ha makt. Islam har brukt demokratiet for å nå målet.
Erdogan sa:
«Demokratiet er et tog. Man bruker den, men når den kommer frem, forlater man toget»
De som bruker denne teknikken «jeg som muslim» for å nå målet, og de har vært på samme tog som islamistene. De har lyge om at de er muslim for å få sitte på toget, men klarer de å kaste islamistene ut av toget – klarer de å redde demokratiet?
Hvis dere hadde stått frem og vært ærlig fra begynnelsen av, hvis dere hadde bygget en egen konsensus utenfor «islams paraply», da hadde vi hatt større sjans for å nå ut til politikere og media. Etniske nordmenn hadde fått tilgang til mer informasjon om islam, og de kunne ha sett hvordan ting faktisk er. Etniske nordmenn setter pris på ærlighet. De tror dere driver med «Taghaih».
Etniske nordmenn er vanlige folk, som har bygget opp dette landet med verdier fra Voltaire, Wergeland og Camilla Collett. De har skilte lag med hellige vers. De er trofaste mot europeiske verdier, og de støtter oss akkurat slik vi er uansett om vi er ateister, agnostikere eller ex-muslimer.
Det er på tide å kaste masken. Det er på tida å være seg selv! Vær ærlig – det er det folk setter pris på. Dere som ikke tør å komme ut av «islamskapet». Dere har et stort ansvar, fordi hvis «du» tør, tør også andre. Din penn har makt. Bruk din penn med ærlighet.
(Taghih= det er tillat å lyve i islam hvis islam tjener på det)