OSLO 20120217. Justisminister Grete Faremo på departementets pressekonferanse hvor de hever grensen for voldsoffererstatning fredag. Foto: Morten Holm / SCANPIX
Del saken
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Voldsoffererstatningsutvalget kom i 2016 med sin utredning. Meningen fra regjeringen har vært å fremme en ny lov om voldsofrenes hjelp og rettigheter. Men det er enda ikke gjort, selv om utredningen ble presentert for justisdepartementet for over et år siden. I forbindelse med denne utredningen mener Landsforeningen for voldsofre at det bør innføres et voldsofferfond.

Dette fondet er tenkt slik at alle straffedømte må betale et bidrag på noen få hundrelapper til dette fondet. I Sverige har et slikt fond eksistert i flere tiår med gode resultater.

I innledningen til Voldsoffererstatningsutvalgets mandat står: «Et klart etisk og juridisk utgangspunkt er at skadevolder står økonomisk til ansvar for sine handlinger overfor skadelidte. Skadelidtes erstatningskrav kan imidlertid være verdiløst hvis skadevolderen er ukjent eller betalingsudyktig. I en del tilfeller trer derfor staten inn og betaler erstatning til fornærmede.»

Landsforeningen for voldsofre mener at dette viser at departementet ser på erstatningsordningen som en utgiftspost som åpenbart bekymrer utvalgets oppdragsgivere. «Det etterlyses innsparingsmuligheter, men overser inntektsmuligheter,» sier landsforeningens leder Margit Lømo til Resett.

I en rapport fra 1992 om voldsofres erfaringer, utarbeidet etter oppdrag fra daværende justisminister Kari Gjesteby, foreslo landsforeningen blant annet å etablere et voldsofferfond. Rapporten ble levert til justisminister Grete Faremo og flere stortingsrepresentanter.

Stortinget gjorde i desember 1995 følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede etablering og finansiering av et voldsofferfond som skal gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre, med sikte på å fremme forslag om en slik ordning.» Dette vedtaket ble aldri fulgt opp av departementet, og det ble aldri fremmet et slikt forslag for Stortinget, da departementet ikke evnet å iverksette vedtaket.

«Dersom det vedtatte forslaget om voldsofferfond hadde vært satt ut i livet ville det innbragt betydelige beløp. Fra 1. januar 1996 frem til 31.10 2016 var det 571 722 domfellelser i Norge. En bot til et voldsofferfond så lav som på 500 kroner ville med andre ord i denne perioden ha tilført støttearbeidet for voldsofre 285 millioner kroner. En bot på 300 kr, slik Sverige hadde da de innførte en slik ordning i 1994, vill i disse årene gitt en inntekt på 171 millioner kroner,» sier Margit Lømo.

«Landsforeningen har arbeidet for et slikt fond siden 1992 og stiller oss undrene til motviljen om at denne ideen ikke følges opp! Dette medfører et stort inntektstap som ellers, sammen med en strengere regressordning vil bidra til å stryke voldsoffererstatningsordningen betydelig,» sier hun. Landsforeningen for voldsofre anbefaler at det innføres en ordning med et voldsofferfond basert på stortingsvedtak i 1995.

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]